Østerrike nådd!

Dag 50 – 4000 km!
3. oktober 2009
K.E. over Alpene dro!
7. oktober 2009

Østerrike nådd!

Vakkert ved Donau i byen Passau.

Vakkert ved Donau i byen Passau.

Ferden i dag gikk videre på sykkelvei langs Donau til den tyske grensebyen Passau. Sykling på slike veier er hyggelig, men de skal ha deg gjennom sentrum i hver bygd, så bort til kirka, før det bærer ut til Donau igjen. Slik sykling tar tid, men jeg kostet det på meg frem til Passau.  Jeg tror jeg må ha vært optimalt heldig med været de siste to dagene, med solskinn fra blå himmel og medvind!

Ikke det at vinden har fått sympati med meg, men fra Nürnberg har jeg endret kursen og har holdt en mer sydøstlig retning. For vinden har blåst fra vest hele tiden, den!

Mange fine bygninger i Passau.

Mange fine bygninger i Passau.

Hver gang jeg har tenkt på Østerrike, så har jeg sett for meg noen ekstreme bakker! I dag kryssa jeg bybrua i Passau, og sykla 100 meter, så starta bakkene – og Østerrike ligger 2 km. unna! Det var en stigning på minst 12 %, så jeg måtte gå av sykkel og trille den opp, for første gang siden Nord-Norge! Men etter å ha fått gjort unna 200 høydemeter, så var veien relativt flat i 80 km. til byen Wels. Med min tunge erfaring fra E6, hadde jeg valgt å ligge på riksvei 137, da sykkelveier i Østerrike går over stokk og stein! Riksvei 137 var en flott vei med max. 20 cm. skulder, og biler som passere deg i 100 km/t. Men med medvind og strøken asfalt, var det deilig å kunne ligge i lengre perioder over 30 km/t, og jeg har lært å ligge svært stabilt på den hvite stripa – lenge!

Fartsgrense for tanks?

Fartsgrense for tanks?

I Tyskland så jeg dette skiltet og lurte på hva det betydde! Menes det at tanks bør holde mellom 30 – 50 km. på denne veien, tro? Eller at de bør holde 50 km/t ved et tanksangrep? Nåvel, nå har ikke jeg sett en rullende tanks i hele Tyskland!

Hvordan ville nordmenn ha taklet dette? 24 timer i døgnet, 7 dager i uka - på bensinstasjon!

Hvordan ville nordmenn ha taklet dette? 24 timer i døgnet, 7 dager i uka - på bensinstasjon!

Når man sykler mil etter mil hver dag, blir det en del stopp på bensinstasjoner for å få i seg litt mat og drikk, få fylt på vannflaskene, gå på do og oppdatere seg med nye kjøp av gode kartverk. Enkelte dager stopper jeg opp ved et Gasthaus, og tar en større middag. Men man blir fort kald, og jeg må nesten alltid bytte klær før jeg setter seg ned og spiser. Det er også lett å stivne i låra etter en times pause, og det er alltid tungt å komme i gang igjen, stappmett med tunge bein. Da er det mye bedre å ta et stort og godt måltid, når man har kommer frem. Og man er alltid sulten som en ulv!

Det går mot kveld i Østerrike!

Det går mot kveld i Østerrike!

Det gikk mot kveld da jeg ankom Wels i dag, etter 132 km., som er det lengste jeg har syklet på en dag siden starten. Med gårsdagen har jeg syklet 26 mil på to dager, som jeg kan kjenne er i det lengste laget. Som jeg tror jeg har nevnt tidligere, har det sine fordeler og ulemper, å sette opp faste dagsetapper. Fordelen er at man vet hvor man skal avslutte dagen, og man har ikke muligheten til å lure seg selv, ved å stoppe opp tidligere. Ulempen er at noen dager kan bli i det lengste laget, og i det lange løpet er det kanskje ikke noe å tjene på å kjøre for harde og lange dagsetapper.

Men et poeng er at jeg har meldt min ankomst til en venn i Østerrike, som bor i byen Graz, på tirsdag! Jeg har gransket kartet fra Wels til Graz, og tror jeg har to tøffe dager i vente! Vi får se om rekorden fra Dovre på 1029 m.o.h. blir slått! Apropos rekord! For et par dager siden var jeg oppe i 69,2 km/t, og da er det vel bare et tidsspørsmål til jeg bryter 70 km/t grensa!

Målet i morra er å komme lengst mulig mot Graz!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.