Team Norway er styrket! Stein har kommet fra Norge!

Seksjon 4 på denne turen, fra Iringa i Tanzania til Lilongwe i Malawi, er på 1071 km. og skal sykles på 10 dager, med en hviledag på et sted som heter Chitsmba ved Malawisjøen. Min glede å komme over på asfalt igjen er stor, og jeg har gjort unna de tre første dagene i et meget grønt, frodig og flott landskap i Tanzania. Veien går i et bølgende terreng, så det blir mye opp og ned, ofte over 1000 klatremeter hver dag. Jeg har fått opp farta på sykkelen, og det er mye mer morsomt å sykle igjen! Tror jeg har utviklet angst for dårlige grusveier, og trenger mental bistand hvis de dukker opp igjen!

Fine sykkelforhold syd i Tanzania!

Regnsesongen går mot slutten i Tanzania og det har regnet og blitt kjøligere om nettene de siste dagene, d.v.s. 15-16 C° kl. 7 om morran, som bare er deilig for nordmenn! Når sola kommer opp og er på det varmeste, måler jeg fremdeles ca. 45 C° i sola, så jeg fryser ikke!

Team Norway har økt med 50 %, da Hildes kjæreste, Stein fra Bergen, har kommet til og skal sykle sammen med oss til Lilongwe i Malawi. Team Norway har fått som tradisjon å komme seg sist av gårde om morran, d.v.s. kl. 7.30 og kommer ofte sist til campen. Årsaken til dette er at vi orker ikke å stå i kø for å få mat og venter til andre har forsynt seg, vi stopper opp underveis og tar drikkepauser (cola eller øl!), tar minst en halv times lunsjpause, knipser bilder og tar livet med ro! Hm, kanskje feil beskrevet, da vi faktisk sykler 10 -12 mil hver dag! Mange av de andre er helstressa og tar sjelden pauser, kaster i seg maten til lunsj og haster videre! Og dette er folk som ikke sykler på tid! Hvorfor de stresser sånn er litt uforståelig, da det er svært lite å gjøre i campen, som oftest ligger i en skog utenfor all sivilisasjon!

Flotte steinformasjoner ved Isimila, Tanzania!

Stein ved Isimila!

Hilde, ser deg nok!

Første dag ut fra Iringa stoppet vi opp på en severdighet, som Stein hadde lest om. Det var en steinalderbosetting med navnet Isimila, som visstnok skulle gå 300 – 400 hundre tusen år tilbake i tid, og skulle være en av verdens eldste bosettinger. Like ved var det en canyon med merkelige steinformasjoner formet av erosjon i naturen. Høye søyler av sandstein sto opp, og hadde et lag av lava på toppen som beskyttet de for vann fra oven! De høyeste søylene strakte seg opp 25 meter.

Apekatter paa toppen!

Det beste til slutt! En eller flere kalde pils etter endt dyst!

God påske til alle dere som følger med på min blogg!