Det flotte Jagdish templet rett utenfor hotelldøra!

Udaipur blir ansett til å være den mest romantiske byen i Rajasthan,  kanskje i hele India, der den ligger rundt innsjøen Lake Pichola, med alle sine herskapelige hus, templer og palasser. Ankom byen noe sliten etter 117 km. fra Chittorgarh, og tok inn på et hotell rett ved det flotte Jagdish Temple, kun 150 meter fra inngangen til severdigheten The City Palace.

The City Palace er Rajasthans største palass med en fasade på 244 meter og en høyde på 30 meter!

Stemmer teorien om reinkarnasjon vil jeg gjerne prøve en periode som eneveldig hersker med stort palass!

Symbolet svastika eller det vi i mer moderne tid kjenner som hakekorset til nazistene fra 1920-tallet, er et symbolsom som har lange tradisjoner, og da spesielt i asiatiske land som India, Kina, Japan, Tyrkia, Iran og Korea. Over hovedporten inn til City Palace kan man se symbolet tydelig benyttet, på noe som kan minne om en velkomsthilsen til palasset.

Har den siste uka merket behovet for å ta inn på noe bedre hoteller, enn det jeg har benyttet den første måneden på turen. Og vi snakker ikke om de store summene for å oppgradere bostandarden et par hakk! Langs landeveien har jeg funnet overnattingssteder fra 50 til 100 kroner, mens jeg bevisst har plusset på noen kroner, når jeg har hatt hviledag i en by. Man går litt lei av å bo på ”hoteller”, med møkkete laken og som ikke har varmt vann i dusjen, og mangler såpe, håndkle og toalettpapir. Og det er begrenset morsomt i lengden å måtte vaske seg med en bøtte varmt vann, som personalet kommer bærende med!

Litt bedre hoteller hjelper på humøret, og sykkelen står trygt på rommet!

Men hvis man hever den daglige boutgiften fra 100 til 150 kroner, og enkelte ganger til 200, får man en ganske fin standard på hotellet, hvor alt er på plass, også tilgang til Internett via wi-fi på rommet. Etter å ha bodd noe enkelt og rimelig i delstatene Bihar og Uttar Pradesh, merker jeg nå at jeg trives godt sammen med den indiske middelklassen!

Hotellet Taj Lake Palace i prisklassen kr. 4 000 – 15 000 pr. natt ligger litt over mitt budsjett!

Har man en dag ledig i Udaipur, er det rimelig klart hva man bør gjøre! Kjøpe seg en billett til City Palace Museum og ta en båttur på Lake Pichola. Så sagt – så gjort!

City Palace var sikkert i toppklassen hva gjaldt standard på 1600-tallet!

Mang en hersker har levd det glade livet i The City Palace!

På båtturen på Lake Pichola møtte jeg to unge jenter fra New Zealand, som var på en rundreise i India i 6 uker, og de beklaget at de bare hadde to uker igjen før hjemreisen, da de trivdes svært godt i India. Vi steg i land på Jagniwa Island og bestilte vin og øl, som ikke lå så langt unna prisnivået på Aker Brygge! Dvs. en gjennomsnittlig indisk ukelønn for en flaske øl! Vi fant ut at New Zealand og Norge ikke var så ulike, med en relativ høy levestandard, lang kystlinje og få folk. Også de hadde hatt problmer med å fortelle indere at det kun bor 4 millioner mennesker i deres land!

På båttur og besøker Jagniwas Island på Lake Pichola i Udaipur

Etter Agra (da Torgeir ga seg) sitter jeg enkelte dager på sykkelen og tenker på hvor denne ferden vil ende. Å sykle alene gir mange fordeler, som nevnt tidligere, og man gjør som man vil. Noe som jeg anser som rimelig sikkert, er at jeg vil fortsette å sykle ned til det sydligste punktet av India, som heter Kanyakumari, via Mumbai, Goa og Kerala provinsen. Distansen fra Mumbai til Kanyakumari er på 1700 km. Og jeg tror min sykkeltur vil endre karakter syd for Mumbai, da jeg tar avskjed med motorveien, og vil følge vestkysten sydover på mindre veier, så nær havet som mulig. Har både lest og hørt at det skal være mange flotte steder langs det Indiske hav, og gleder meg virkelig til å sykle langs havet, med muligheter til å bade når jeg får lyst!

Hadde vært noe enklere å bli bært rundt India!

Slik jeg ser det nå, tviler jeg sterkt på at jeg vil sykle helt tilbake til utgangspunktet i Katmandu i Nepal. Grunnen er at andre ønskemål frister mer, som for eksempel å ta båt over til Sri Lanka, og sykle ned til hovedstaden Colombo, og kanskje lengre syd i landet. Det absolutt lengste jeg kan tenke meg å sykle i India, etter å ha nådd Kanyakumari på sydspissen, er å følge østkysten nordover til Kolkata (Calcutta) i Bengalbukta. Distansen Kanyakumari – Kolkata er på 2600 km., så jeg får tenke litt på det! Men der sier det i alle fall stopp. Å sykle inn igjen i den fattige delstaten Bihar, frister lite! Men det er viktig å huske på at dette er et luksusproblem, som bekymrer meg lite! Jeg gjør som jeg vil!

I Mumbai skal jeg kjøpe meg en elefant!

Etter å ha holdt på noen uker har jeg funnet ut at dagsetappene bør ligge rundt 80 km., som gjør at man ikke blir helt utslitt, og kan holde på noen dager, før jeg tar neste hviledag. Passer ikke dette helt etter kartet, er det selvfølgelig mulig å sykle lengre, 100 – 120 km., men det tar på, og man blir sittende for lenge på et sykkelsete, og kan bli for sliten og lei. Jeg har alltid ment at hver meter over 10 mil, er en meter for langt, når man har med seg 20-30 kg. bagasje på sykkelen. Det er nok med 4 – 5 timer på et sykkelsete om dagen! Og jeg synes det er passende å sykle 3 dager, eventuelt 4 dager hvis man må, før man tar en hviledag.

I resepsjonen på hotellet i Udaipur, sto det en vekt for å veie kofferter, så jeg slang all min bagasje på vekten. Til nå har jeg trodd at min bagasje har veid drøye 20 kg., men der tok jeg feil, da den veide 31 kg.! Så det merkes godt når jeg tar av bagasjen, og sykler uten! Skal prøve å slanke vekta på bagasjen når jeg ankommer Mumbai. Og det hjelper litt på den totale vekta, at jeg selv har gått ned 7-8 kg.!

Må se å kvitte meg med noen kilo bagasje, da jeg har med over 30 kg. på sykkelen!

Jeg har nå rullet inn i min fjerde delstat i India, Gujarat, som er staten hvor Mahatma Gandhi ble født. Terrenget har endret karakter, hvor det flate landskapet har sluttet, og jeg sykler nå mellom små koller og brunsvidde åsrygger. Men det aller deiligste er at varmen har kommet, og det er nå blitt en god norsk sommer! Jeg bor nå i en liten by med navnet Himatnager, men vil ankomme millionbyen Ahmedabad i morgen, hvor jeg vil legge inn en hviledag. Det er nå ca. 600 km. til Mumbai.