Biografi

KNUT ERLING WEDUL

Biografi

Født i barteland!

Trondheim by fikk en ny innbygger i august 1962, men jeg forlot byen etter 14 dager, da RBK var dårlige på den tiden. Ferden gikk videre til Skjerstad kommune i Nordland fylke, hvor jeg tilbrakte mine 3 første leveår, før jeg ble bygutt i Oslo i 1966. Min første sykkeltur gikk mellom høyblokker i drabantbyen Veitvet i Oslo på siste halvdel av 60-tallet. På den tiden var hjelm, bilbelte, barnesete, barneombud og en trygg oppvekst enda ikke oppfunnet. Antall drepte i trafikken i 1970 gir et godt bilde av den manglende sikkerheten: da døde 560 i trafikken, hvor nesten 100 var barn. Det har heldigvis blitt tryggere tider, og i 2018 døde ingen barn i trafikken i Norge.

Selv om jeg overlevde i trafikken på den tiden, hadde jeg flere kvalifiserte forsøk på å ta livet av meg, da jeg som 6-åring putta en fyrstikk ned på bensintanken på et gammelt bilvrak som sto parkert i nærmiljøet. Etter et kjempesmell og en svidd pannelugg ervervet jeg innsikten om at flammer og bensin går dårlig sammen.

Bosatt på Lørenskog

I 1972 bestemmer mine foreldre seg for å bryte opp fra drabantbyen og flytte til et tryggere strøk, slik at barna ikke skulle bli narkomane. Familien flytter til en rolig eneboligstrøk i Lørenskog kommune, og på høsten starter jeg på Fjelhammer skole i 4. klasse. Skolen lå kun 1 km. unna, så sykkelen ble flittig brukt på skoleveien.

Reiselysten og interessen for andre land ble tidlig vekket, og -60/-70-tallets ferievaner for mange familier var bilturer med innlagt camping, og utlandet på den tiden var Sverige og Danmark. Hvor overmotet kom fra er uvisst, men senere la mine foreldre i vei med 4 unger stablet i høyden på vei til Tyskland, i en Opel Kadett 1968 modell. Dette ga utrolig nok mersmak og noen år senere gikk ferden med bil helt til Venezia i Italia. På denne tiden ville jeg se hele verden, og leste og drømte om fremmede land.

Interessen for sport og gleden av å være i bevegelse kom tidlig, og alt skulle prøves. Aktiviteter i barne- og ungdomsårene var ski, sykling, fotball, ishockey, slalåm, bordtennis, badminton, friidrett og orientering. Som hobby var jeg i 10-15 års alderen en ivrig autografsamler, og det var stort å møte og få autografene til Pele, George Best, Mohammed Ali, Bjørn Borg, John McEnroe og Carl Lewis. Men autografen til Tom Lund verdsettes høyest, da jeg har vært LSK-fan hele livet!

Aktiviteter i ungdomstiden

Som ungdom fikk vi ansvar for egen ferie, og 14 år gammel dro en kompis og jeg på sykkelferie i Danmark. Det innebar å være i stand til å lappe en slange og lære seg det mest elementære innen mekking på sykkel. Man måtte også være i stand til å pakke sykkelvesker, og få med seg telt, underlag og sovepose på sykkelen. Fergebillett med “Holger Danske”, som også gikk under kallenavnet «Holder Kanskje», som gikk distansen Oslo – Fredrikshavn ble bestilt, og en 9 dagers sykkeltur rundt Limfjorden på Jylland ble gjennomført, 7 dager med regn. Mange 14-åringer var i stand til dette midt på 70-tallet, uten bistand fra foreldre, men i dag ville høyst sannsynlig barnevernet blitt kontaktet.

Uten å ha en hyperaktiv lidelse har jeg i voksen alder forsatt med å være i bevegelse med aktiviteter som løping, turgåing, snowboard, vannski, rafting, riverboard, klatring, trail, gokart, terrengsykling og landeveissykling. Av helt uforståelige grunner fikk jeg med meg ett år på Strømmen A-lag i fotball, før studie- og reiselysten ble vekket og verden måtte utforskes.

Reiser og studier

20-årene ble benyttet til veksling mellom studier og reiser, og fra en hybel på Kringsjå studentby i Oslo ble fremtidige studier og reiser planlagt. I -82/-83 dro jeg til Israel og bodde og jobbet 5 måneder på en kibbutz. Våren -86 dro jeg alene til Sør-Amerika, og loffet rundt i Peru, Bolivia og Chile, før jeg fløy til Mexico og fikk med meg 21 kamper live i fotball-VM. Noen bøker ble lest og eksamener gjennomført, før arbeidslivet innhentet meg, og det tøffe voksenlivet med familie, bolig, jobb og nedbetalingen av studielånet kunne starte.

Min interesse for fotball og geografi har alltid vært stor, og jeg har fått med meg fem VM i fotball på nært hold: Spania 1982, Mexico 1986, Italia 1990, Sør-Afrika 2010 og Brasil 2014. Totalt har jeg sett 42 VM-kamper, hvor VM-finalene i 1986 og 2010 topper mine minner fra VM i fotball. Nest etter Tom Lund var Maradona mitt store forbilde på fotballbanen! Og høyst sannsynlig var jeg vel den som syklet lengst for å se VM i fotball i Sør-Afrika i 2010, med start på Nordkapp!

Sykling i Norge

I 1997 fikk jeg lyst til å se Nord-Norge. Der hadde jeg ikke vært siden jeg forlot landsdelen som 3-åring, og ethvert minne fra barndommen i nord var slettet fra hukommelsen. Det første spørsmål som reiste seg, var hvilket transportmiddel som skulle benyttes under reisen i vår vakre nordlige landsdel. Mulighetene var mange. Skulle jeg benytte bil, motorsykkel, buss, tog, båt eller fly fra sted til sted? Eller hva med å kjøpe seg en sykkel?

Interessen for motoriserte kjøretøy på 4 hjul har heller vært laber, og i hele mitt liv har jeg brukt kr. 1000,- til innkjøp av bil, en Fiat 850 Super Saloon, som ble benyttet som russebil i 1981. Men interessen for tohjulinger, både med og uten motor har desto vært større, og det er blitt brukt vesentlig mer på sykler og motorsykler!

Valget ble tatt og en ny tursykkel, og fire sykkelvesker ble kjøpt inn. Hvor ideen kom fra vet jeg ikke, da jeg knapt hadde sittet på en sykkel de siste 15 årene. Kanskje det var minnene fra sykkelturene i ungdomsårene som ble vekket til live? I en alder av 34 år var den fysiske formen fremdeles tilfredsstillende, da forfallet enda ikke hadde startet, etter turgåing, jogging, ski og kjøring på snowboard de siste årene.

Turen gikk fra Bodø og ut i Lofoten og Vesterålen, hvor benyttelese av Hurtigruta (dvs. juks) forekom mellom enkelte tettsteder i nord. Den lengste strekningen ble Tromsø, via Alta til Hammerfest, men jeg fikk også med Nordkapp, Vardø og Vadsø, før turen sluttet med fly hjem fra Kirkenes. Totalt ble det en sykkeltur på drøye 100 mil, og en ny periode i mitt liv var startet, med lengre og lengre sykkelturer, først i Norge, så ute i verden.

Sykling i verden

Siden 2008 har jeg krysset kontinentene Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika og har syklet noen hundre mil i Nord-Amerika og Oseania, og har også fått med meg India på langs. Dette er det mulig å lese mer om, da noen blogger fra disse turer er lagt ut på denne siden. Selv om man har syklet en del, ligger det alltid noen drømmer om nye turer i tankene, hvor Nord-Amerika på tvers fra San Franscico til New York, via Canada, og Oslo – Qatar og fotball-VM 2022 høres ut som flotte turer!