Ser ut som om jeg er på rett vei!

Siden starten på denne sykkelturen i januar fra Kairo har kursen stort sett vært sydlig, og jeg har snart syklet hele Afrika på langs. Men de siste ukene har turen tatt en vestlig – sydvestlig kurs, så den siste tiden har jeg holdt på med å sykle Afrika på tvers, mot Namibia! Den siste delen til Windhoek i Namibia, var ganske drøy, da vi syklet 830 km. på fem dager, og hvor den lengste etappen på en dag i Afrika på 210 km. ble syklet.

Ferdig med 150 mil i ubebodde områder i Botswana og Namibia!

Her noen ord om Botswana fra Wikipedia: Republikken Botswana er en republikk i det sørlige Afrika. Under britisk styre het landet protektoratet Bechuanaland, men tok navnet Botswana som sitt nye navn etter at det ble uavhengig innenfor samveldet 30. september 1966. Botswana har siden uavhengigheten blitt regnet som en av Afrikas mest vellykkede demokratier. På min sykkeltur har jeg merket at landet er tynt befolket med sine 2 millioner innbyggere på drøye 600 000 km². Botswana er en av Afrikas sterkeste og mest stabile økonomier. Den er tett bundet opp til Sør-Afrika og er dominert av gruvedrift, særlig diamanter. Kvegdrift og turisme er også viktig for økonomien. Hovedstaden heter Gaborone.

Kan være himmelsk med sjokoladekake og kaffe langs landeveien!

Det var svært godt å komme fram til Windhoek i går, torsdag, og det har vært lenge siden jeg har vært så sliten. Men etter først 73 mil og en hviledag i Maun, for deretter å sykle 5 etapper på 158, 141, 210, 162 og 163 km., kan det virkelig ta på kroppen – og man kan bli sliten av sånt! På de to siste etappene fikk vi en del mot- og sidevind, samt noe regnvær, som ikke gjør jobben noe letter heller! Hilde satte personlig rekord med 210 km. på en dag. For meg var det fjerde gangen jeg hare syklet over 200 km. på en dag. På den lange dagen ble det sett fram mot en annonsert coke-stopp etter 115 km., da det er ingenting langs veien! Shell-stasjonen etter 115 km. var nedlagt! Så den første butikken vi kom til var etter 202 km. Gjett om vi hadde lyst på noe godt da!

Virker som jeg er fornøyd med maten på denne turen!

Republikken Namibia, det tidligere Tysk – Sydvestafrika, er også et tynt befolket land med 2,1 millioner innbyggere på 825 000 km². Sør-Afrika okkuperte kolonien under første verdenskrig og administrerte det som et mandatterritorium under folkeforbundet til etter andre verdenskrig, da den ble annektert som territorium, uten internasjonal anerkjennelse. Namibia ble styrt av Sør-Afrika frem til 1990 under navnet Sydvest-Afrika. Sør-Afrika innførte sitt apartheidsystem, og i 1966 startet full krig mellom Sør-Afrika på den ene siden og den marxistiske uavhengighetsbevegelsen SWAPO, støttet av Angola og Cuba, på den andre. Namibia ble selvstendige fra Sør-Afrika i 1990 og har sin hovedstad i Windhoek. Det er jaggu fint å kunne klippe og lime litt historie fra Wikipedia!

Struts på besøk i campen! Hm.., er den farlig, tro?

De siste dagene har jeg merket at høsten har kommet til det sydligste Afrika, med en noe kjøligere værtype og noe regn.  Det har ikke vært så kaldt siden den første uka i Egypt, med temperaturer ned mot 14 C°. Til nå har det stort sett vært oppholdsvær på dagtid, mens regnet har fosser ned om natta, med lyn og torden med infernalske brak! Da gjelder det å ha med ørepropper og få plassert teltet riktig og ikke nede i et søkke!

Hilde spiser middag og en Windhoek øl hører med i Namibia!

Fredag morgen starter Team Norway på den aller siste seksjonen fra Windhoek til Cape Town. Seksjonen kalles ”Diamond Coast” og består av 14 dager på sykkelen, med innlagt to hviledager, og er på 1690 km. Det blir etapper på kun 120 km. i snitt, men jeg vet at vi skal ut på grusvei igjen! Håper og tror at grusveien ikke er like dårlig som i Sudan, Kenya eller i Tanzania! Da blir jeg sur! 

Team Norway kaster lange skygger kl. 6 om morran i Namibia!

Jeg ser på den siste delen av denne lange ferden, som en lang sjarmøretappe! Jeg vil prøve å sitte på sykkel og være svært fornøyd, med at turen har gått såpass bra, uten de helt store problemene. Det er litt uvirkelig at jeg snart er helt framme i Cape Town, men det er da en stund siden 15. august 2009, da jeg startet på ferden fra Nordkapp. Nå er det bare å håpe at de to siste ukene også går smertefritt uten problemer! Nedtelling mot Cape Town har startet, og det er kun 16 dager igjen til 15. mai – og ankomst Cape Town!