Dramatikk i Thailand

Myanmar – fra Yangon til Thailand
24. januar 2018
Mellom-Amerika 2019
17. november 2019

Dramatikk i Thailand

Det er en stund siden jeg har skrevet noe på bloggen min, men i de nærmeste ukene vil jeg komme med noen sammendrag av min sykkeltur gjennom sør-øst Asia. Årsakene til at jeg ikke har skrevet er flere, men det har vist seg noe tungt å sette seg ned å skrive etter å ha syklet 8 – 10 mil om dagen i 40 til 50 grader, og man har kun lyst på en ting – iskaldt øl! Og det hjelper også å få seg en kaldest mulig dusj og air condition på hotellrommet. Ellers så inntraff det en alvorlig hendelse i Thailand.

Den australske deltakeren på denne turen, Harry Brown på 63 år, var en sterk syklist, som har syklet mange lange turer på flere kontinenter. Ved ankomst Ranong på vestkysten av Thailand etter 160 tilbakelagt mil på sykkel på 18 dager, hadde han vondt i halsen og følte seg ikke pigg. Derfor valgte han, etter et par hviledager i Rangong, å ta bussen sydover de 30 milene til Phuket. Dagen etter oppsøkte han et sykehus i byen, og ble lagt direkte inn på intensivadelingen, og blir alvorlig syk i løpet av kvelden. Jeg vil fortelle mer om denne alvorlige hendelsen senere, men først vil jeg skrive noen ord om vår sykkeltur gjennom Thailand.

Første grense krysses inn til Thailand.

NB – viktig! Husk å bytte side på veien – ta til venstre!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en kort sykkeltur på 14 km. krysset jeg grensen mellom Myanmar ogThailand, fra byen Myawaddy til Mae Sot, hvor det nesten ble en hel hviledag. Ved passering av grensen er det svært viktig å huske en ting, og det er å bytte side å sykle på, da det er (norsk) høyrekjøring i Myanmar, mens i Thailand er det (engelsk) venstrekjøring. Det er noe overraskende, da Myanmar tidligere har vært en del av India, og således en del av den britisk kolonien, mens Thailand aldri har vært kolonialisert av noen europesisk stormakt. Venstrekjøringen vil vare helt ned til Singapore, og så får jeg se hvilken side de har valgt å kjøre på i Indonesia, et land hvor nederlenderne har vært kolonimakt.

Ikke magisk med 1500 høydemeter i 40 graders varme!

Viktige næringsstoffer inntas etter tøffe sykkeldager!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Thailand er et land mange nordmenn har et forhold til, da flere og flere har lagt sin ferie hit de siste 20-30 årene. Klimaet er deilig for et ferieliv med bading, maten er god, prisene lave og folket er hyggelige og imøtekommende overfor turister. Men for syklister kan varmen og luftfuktigheten være en utfordring, da temperaturen som oftest ligger mellom 30 – 35 C grader og enkelte dager er luftfuktigheten ubehagelig høy. Men temperaturer målt i skyggen er en ting, da jeg oppholder meg for det meste i sola. Jeg har målt opp mot 37 C grader i skyggen og rekorden foreløpig i sola er på 53 C grader. Konsekvensene av varmen er at man må drikke svært mye vann, brus, juice, iskaffe og sportsdrikke, da jeg svetter noen liter i løpet av dagen!

Bananer og kokkosnøtter over alt!

Mange rare planter å se!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Første etappe i Thailand var for spesielt interessert, da det mer eller mindre er en motorvei som går oppover og oppover med lange bratte bakker rett østover fra grensebyen Mae Sot til byen Tak, som ligger ved eleven Ping i et vakkert landskap. Distansen var på kun 85 km., men for en vei! På de første 5 milene var det over 1500 klatremeter, hvor det enkelte steder var 12 – 14 % stigning! Mange steder måtte jeg gå av sykkelen og dytte den oppover, da jeg fremdelse har ca. 20 kg. bagasje, og jeg brukte 6 timer på de første 5 milene! Det var kun Harry og jeg som la i vei på denne festlige etappen, og de andre kom etter i taxi. Vel framme i Tak var vi fornøyde etter dagens strabaser, så vi slo til med thailansk massasje på vonde muskler på hotellet.

Utsikt fra førersetet på sykkelvei i Thailand!

Mye vann og rismarker i Thailand!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sykkelruta videre gikk i utgangspunktet sydover med en innlagt hviledag i Bangkok, før vi skulle nå østkysten av Thailand ved badebyen Cha-Am, drøye 600 km. lengre syd. Men ettersom alle hadde vært i Bangkok tidligere, droppet vi byen og passerte vest for den, på vår vei mot havet. Det er ofte slitsomt og noe uoversiktelig å sykle inn i storbyer, og så lenge vi kan slippe det, står vi gjerne over.

Mange flotte templer i Thailand!

 

 

På denne sykkelturen har Hilde påtatt seg jobben som navigatør, og loser oss trygt gjennom det ganske flate thailandske landskapet sydover. Hun har den nyeste Garmin GPS’en, og det virker som hun trives med oppgaven med å få oss fram til neste by eller tettsted hvor overnatting og en kald øl venter! Hun er flink til å finne alternative ruter ute på landsbygda, og uten en GPS (og Hilde!) ville det nesten vært umulig å finne de små veiene, og man hadde i mye større grad blitt syklende på større veier med mye mer trafikk.

Samling til middag hver kveld!

Mye god mat i Thailand!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Under lengre sykkelturer i fremmede land er jeg alltid oppmerksom på ulike farer. Den største faren er høyst sannsynlig å kjøre på noe eller falle av sykkelen, eller bli påkjørt av moped, bil, buss eller større kjøretøy. Ut fra ulykkesstatistikk i Norge, er det oftest at syklisten selv som velter eller kjører ut i naturen i 75 % av tillfellene, hvor ingen andre trafikanter er involvert. Kollisjon utgjør en 1 av 4 ulykker, hvor bil er involvert i 64 % og annen syklist i 31 %. I Norge dør det rundt 10 syklister årlig og rundt 65 syklister blir årlig hardt skadd. 8 av 10 omkomne syklister er menn.

Endelig nådd havet etter 120 mil på landeveien!

Mitt første bad på turen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vel framme ved havet i Cha-am, sydvest for Bangkok, tok vi en hviledag og badet. Her møtte vi for første gang mange ”badeturister” fra Europa og hørte flere snakke norsk, svensk, tysk og engelsk. Kanskje ikke så rart med det, men bedriver man fysisk aktivitet 4-5 timer i 40-50 C grader i sola daglig, og oppholder seg utendørs i 7-8 timer, kjenner jeg det er veldig deilig å holde seg innendørs på hotellet, restaurant eller på et kjøpesenter med air-condition! Og det frister absolutt ikke å legge seg i sola med den sterke varmen, for å bli brun! Men en dukkert i havet er godt, selv om det ikke er særlig avkjølende, da det må være opp mot 30 grader i havet!

Sykkelklubben i Mo i Rana godt representert i Thailand!

Fin veiskulder å sykle på i Thailand!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På veien videre sydover mot Phuket, syklet vi sammen i to dager, før Hilde og Kristin satte opp farta og syklet noen lengre dagsetapper, da de skulle møte sine foreldre i Phuket, og få noen flere dager sammen med dem. Harry skulle følge dem til byen Ranong på vestkysten, og vente en dag på Diederik og meg, som holdt et mer moderat tempo med ca. 85 km. om dagen.

Diederik selger bensin!

Nostalgisk med en telefonkiosk!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Diederik og jeg tok inn på hotell midt i byen, mens Harry hadde bosatt seg i utkanten av byen, så vi møttes ikke på vår hviledag, man avtalte hvor vi skulle møtes for å sykle videre. På morgenen dagen etter fikk jeg melding om at han har vondt i halsen og føler seg ikke helt i form. Derfor skriver han melding om at han vil ta bussen de 30 mila til Phuket, mens Diederik og jeg vil bruke tre dager på den distansen. Dagen etter at Harry kom tfram til Phuket medbuss oppsøkte han lege på sykehus, og ble sendt rett til det største sykehuset i byen. Formen hans var så dårlig, at han ble lagt rett på intensivavdeling og koblet til respirator, da han har vansker med å puste!

Harry feirer Australia Day – 26. januar!

Harry er en sterk syklist og har syklet på mange lange turer  i verden!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kristin og Hilde, som allerede var allerede i byen, og måtte spore opp hvilket sykehus han var innlagt på, som tok et par timer. På kvelden samme dag får de snakke med noen leger på sykehuset, og de sier det er 50-50 om han vil overleve natta! Han ble satt på masse antibiotika, og en haug av leger prøver å holde han i live. Harry hadde meget lavt blodtrykk og lavt nivå på hvite blodlegemer, som gjør at immunforsvaret kollapser helt.

Diederik og jeg, som fortsatt er på vei mot Phuket, får fortløpende meldinger om hans tilstand. Kristin og Hilde får tatt kontakt med hans familie i Australia, og får god hjelp av legen Ben, også fra Australia, som skal møte oss i Jakarta, og bli med å sykle sammen med oss til Bali. Innen et på døgn var Harrys tre barn, to sønner og en datter, og en niese, eks-kone og en svigerinne ankommet Phuket. Så seks personer kom helt fra Australia, da han faktisk kunne stryke med! Vi ble værende i Phuket ide neste seks dagene for å se hvordan deg gikk med han, og vi besøkte han alle på sykehuset før vi syklet videre. For min del var det både et godt og et trist syn, da man har forholdt seg til en sterk og frisk mann, som sykler skjorta av meg, for så etter en uke være meget syk og svak, koblet til alle mulige maskiner på en intensivavdeling. Men det kunne faktisk gått helt galt. Han hadde også fått noen store stygge sår på kroppen, og eksperter prøver å finne ut hva årsaken til sykdommen kan være. Men en eller annen infeksjon har han fått, men man vet enda ikke årsaken.

Harry ble liggende 2 uker på sykehuset i Phuket, før han ble flydd til Brisbane i Australia. Det er godt å være forsikret, da en sykepleier hadde kommet opp fra Australia for å følge han hjem. Hans svigerinne hadde blitt værende i Phuket i hele perioden, og tatt vare på han. I Australia ble han kjørt rett på sykehus, og der er han fremdelse for pleie av store sår, og etter en måned han har fremdeles vondt i halsen og vansker med å svelge. Men en bedring er å spore, da han de siste to ukene, i større grad har begynt å like og kommentere våre bilder på Facebook!

Ved ankomst Phuket var det kun jeg, som p.g.a. ulike hendelser, hadde syklet hele distansen fra Yangon i Myanmar til Phuket i Thailand. Og jeg kunne notere at de første 1922 km. var syklet!

På grunn av vårt lengre opphold i Phuket enn planlagte, lurte vi på hvordan vi skulle hente oss inn igjen i forhold til vår tidsplan. Jeg sjekket muligheten for å ta en ferge til den malaysiske øya Langkawi, et godt stykke lengre syd, men kun hurtigbåter, som ikke tok sykler, kjørte den ruta. Resultatet ble at vi leide oss en maxi-taxi, som kunne ta med våre fire syklet, for å kjørte oss fra Phuket til grensen til Malaysia, en distanse på rundt 50 mil. Det ble en behagelig biltur, som tok 9 timer, før vi kunne krysse grensa til Malaysia. Da hadde det blitt mørkt, og vi syklet noen få km. til nærmeste hotell!

Mer fra min sykkeltur i Malaysia, Singapore og Indonesia vil kommet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.