Flere lurer på om det er trygt å legge ut på en slik sykkeltur helt alene. Tja, noen sjanser tar man jo, og helt trygt er det vel ikke, da det alltid kan skje noe! De fleste tenker på farene i trafikken, og det gjør jeg også. Jeg prøver å ligge godt til høyre i veibanen og prøver å stoppe opp når det blir mørkt. Jeg bruker speil på sykkelen for å følge med bakover og bruker både lys og refleksvest, hvis mørket skulle komme brått på.

Men mine erfaringer av farer, både i fjor på vei til Kina og i dag i Albania, er at den aller største og verste faren er: HUNDER! I mange land streifer det rundt løshunder, og hunder fra ulike eiendommer kan komme brått på en. Stort sett synes jeg hunder er ok, så lenge noen har kontroll på dem! Sinte løshunder har jeg derimot litt angst for! Det virket som om (løs)hundene i Albania var litt redde for folk, og ikke aggressive helt frem til i dag.

Man lurer alltid på hva man skal gjøre hvis det kommer en mannevond hund. Hvis man ser hunden på avstand, har strategien vært å få opp farta på sykkelen, og sykle fra den. Sykler man på en flat vei og det er et ok veidekke, kan jeg komme opp i over 50 km/t, men det er uten bagasje! Passerer jeg hunder i en slik fart, så gir de opp å følge meg!

Men det er verre med motbakker, på dårlig veidekke og med mye bagasje på sykkelen. I dag var det først en løshund som virket sint og glefset på et par meters avstand, og jeg begynte å revurdere mine positive tanker om albanske hunder! En annen strategi jeg brukte i fjor var å ha noen småsteiner i hånda, for å kaste på dem hvis de angrep! Nå er det faktisk ikke så lett å kaste stein og sykle fort samtidig, med hjerte i halsen, så det fungerer sjeldent bra!

Hull i grillen og knust radiator!

Like før jeg skulle stoppe opp for i dag, skjedde det! En hund inne på et lite småbruk på høyre hånd for meg, satte opp farta nedover en gressbakka på vei mot meg! Veien her gikk svakt nedover så jeg reagerte spontant med å sette opp farta. Men denne hunden hadde tydelig en klar formening om syklister, så jeg tråkka til det jeg var kar om. I enden av eiendommen den kom fra var det en åpning som den skar ut fra, og jeg lå 30-40 meter foran den. Jeg var vel oppe i over 45 km/t og en rød Mercedes kom i mot meg! Hunden har så stor fart når den kommer inn på veien at den kommer over i feil kjørebane og treffer Mercedesen i fronten med et smell!

Stein dau!

Med hjerte i halsen stopper jeg opp og ser tilbake. Mercedesen har stoppet opp og hunden ligger i veibanen stein dau! Etter å ha roa meg ned litt sykler jeg tilbake og prøver å snakke med sjåføren, som kan litt engelsk. Det har blitt et hull i grillen på bilen hans og radiatoren lekker som en sil, så bilen kan ikke kjøres med. Han bare ler, tar noen mobiltelefoner og vil vente på hjelp fra noen kamerater.

Jeg syklet litt skjelven videre og fant fort et hotell. Det var godt å få satt seg ned og roet nervene, med en øl og snus! Nå har jeg 8 mil igjen av Albania, før jeg krysser grensa til Hellas. Og jeg håper at greske hunder liker syklister, men ikke til frokost!

(Den samme skjedde i fjor, men den hunden traff siden paa bilen og overlevde. Knut Erling – Hund 2 – 0!)