Meld deg på mitt nyhetsbrev!
Motta informasjon og nyheter om mine sykkelturer og foredrag på epost.
Meld deg på mitt nyhetsbrev!

Dersom du senere ønsker å melde deg av listen, kan du gjøre dette ved å følge link nederst i nyhetsbrevet du mottar.

Halvveis til Cape Town!

Kairo–Khartoum, 1985 km.
4. februar 2010
Bahir Dar i Etiopia
16. februar 2010

Halvveis til Cape Town!

Flott solnedgang over den sudanske ørken!

Flott solnedgang over den sudanske ørken!

TdA (Tour d’Afrique) hadde bestemt seg for å prøve en ny rute mellom Khartoum og grensa til Etiopia, via Dindir nasjonalpark. Tabbe – det skulle de aldri gjort! De to første dagene på 160 og 163 km. var lange etapper, men gikk greit så lenge vi holdt oss på en asfaltert vei. Så begynte helvete i det virkelige Afrika, på en forferdelig dårlig vei. Sykkelproffenes sykkelritt fra Paris til Roubaix på brostein, fortoner seg som en flott søndagstur i forhold til det som ventet oss!

Det virket lovende på den sudanske landsbygda i starten!

Det virket lovende på den sudanske landsbygda i starten!

Veien, hvis det kan kalles vei, var en kjerrevei velegnet for traktor, men ikke sykkel! Den vekslet mellom å være svært humpete med vaskebrett km. etter km. eller svært løs vei med mye sand og grus. Dette førte til at farten ble svært lav, under 1o km/t flere steder, og mange hadde flere fall fra sykkelen. Under slike forhold på min vei til Kina var dagsetappene satt til 60-80 km., mens her bommet TdA stygt og hadde satt opp 135 km. (85 km. på kjerreveien), 118 km. og 135 km. (102 km. på kjerreveien). Dette førte til et mannefall for de alle fleste, når det gjelder EFI – statusen.

Dette var en møkkavei å sykle på!

Dette var en møkkavei å sykle på!

Det er solnedgang og like før min EFI - status ryker!

Det er solnedgang og like før min EFI - status ryker!

Der røyk pokalen!

Dagen med 118 km. på kjerrevei satt jeg over 9 timer på sykkelsetet og kom 107 km. (!), som gir en gjennomsnitt fart på 11,8 km/t! Jeg hadde ikke sjanse til å sykle fortere, det ble mørkt, og jeg ble plukket opp av en stor lastebil! Over 40 deltakere kom ikke til mål før det ble mørkt og måtte bryte! Mange deltakere var sure, irriterte og frustrerte og det ble murring i krokene.

Dårlig vei, men det var mye spennende å se!

Dårlig vei, men det var mye spennende å se!

TdA hadde gjort en stor feilvurdering og et slett forarbeid, ved ikke å sjekke veiforholdene bedre! Et stort antall deltakere har racercross sykkel med bukkestyre, som er lite velegnet under slike forhold. Takker meg selv for at jeg i alle fall har dempegaffel foran og et normalt styre, men en off-road sykkel med 29 tommers dekk hadde vært det optimale. Det er bittert at de i fjor tok en annen vei og holdt seg på asfalt!

Hilde leser trafikkbilde godt og har god kontroll!

Hilde leser trafikkbilde godt og har god kontroll!

Det var kun de beste konkurranserytterne som klarte å komme gjennom disse tre siste dagene på kjerreveien før det ble for mørkt. De tråkket som gale i 8-10 timer og hadde knapt tid til å stoppe, i 50 C° graders varme! Noen kastet opp under veis og den raskeste jenta klarte ikke å snakke før en time etter målpassering! Sunt – neppe! Disse rytterne hadde klart Birken på merketid, mens vi normale hadde ikke noen mulighet. Normal og normal! Jeg har syklet 20 000 km. siden august 2008 og er faktisk i god form, som svært mange andre sykkelryttere her! Men likevel helt sjanseløs på å klare det!

Tirsdag 9. feb. satte 25 mann, undertegnede medregnet, seg på en av våre to store lastebiler, som også fungerer som buss, fra morgenen av, da vi fikk høre at det var samme veistandard i 102 km. til + 33 km. på asfalt og vi var helt utslitte fra dagen før! I løpet av dagen satt over 40 på bussen, igjen! Jeg har meldt meg på en sykkeltur gjennom Afrika og ikke et sykkelritt, som krever 10-12 timer langs veien, uten tid for fotografering eller coke-stopp!

Sudanske damer samler strå for fletting!

Sudanske damer samler strå for fletting!

Det som er svært synd er at vi har syklet gjennom landsbygda i Sudan, hvor folk bor i landsbyer med stråhytter, og mange står langs veien og heier oss frem! Men vi har knapt hatt tid til å stoppe! Det er tirsdag kveld (9.2) og jeg ligger i mitt telt 300 meter fra grensa til Etiopia, og skriver dette. Nå har vi kommet inn på sporet igjen, og vil krysse grensa til Etiopia i morra tidlig, og jeg håper at TdA ikke finner på flere smarte veivalg!  De to neste dagen skal det være mer normale dagsetapper på 99 og 104 km på asfalt. Men nå starter stigningen inn i Etiopia, hvor vi skal klatre opp til 2000 m.o.h.

Etiopia
Venting ved den etiopiske grensen!

Venting ved den etiopiske grensen!

Det var en merkbar forskjell mellom Sudan og Etiopia. Folket var utseendemessig annerledes og mer åpne, samt at de var mer interesserte i det merkelige fenomenet som passerte foran dem – 60 sykkelryttere i fargesprakende drakter! Fryktelig mange små barn, helt ned til 2-3 års alderen, sto langs veien og ropte unisont you-you-you! Vi trodde kanskje det betydde hei, men det var kun det engelske ordet for du, de gjentok i det uendelige! Den store majoriteten av barna oppførte seg eksemplarisk, men Etiopia har også sine Ronnyer og Jonnyer, som kastet stein etter oss!

Naturen endret karakter og det ble mer dyrket mark og trær, samt at vi fikk bakker! Helt fra Kairo til grensa til Etiopia, rundt 200 mil, har vi syklet i svært flatt terreng, så det var faktisk deilig å få noen bakker å bryne seg på! Siste dag før hviledagen i Gondar syklet vi opp 2230 høydemeter og kjente det godt i låra, da det var 12 % stigning på det verste!

Spesielt å spise lunsj i ørkenen foran øynene på etiopiske barn!

Spesielt å spise lunsj i ørkenen foran øynene på etiopiske barn!

Husene i landsbyene vi passerte var også annerledes, da det var mest stråhytter i Sudan, mens de bruker mer trestammer eller murstein til husene i Etiopia. Jeg har fått inntrykk av at Etiopia er mer velstående. Rike er de ikke, men de har høyere standard på husene sine, eier kveg, geiter, esler, hester og bedriver jordbruk. Både kvinner og menn jobber, og aktivitetsnivået virker mye høyere i Etiopia. Det er i alle fall mer orden på det meste i den delen av Etiopia jeg har oppholdt meg, og t.o.m. bankene fungerer, som de ikke gjorde i Sudan. I Sudan fløt det søppel over alt, mens det er mye mer ryddig i Etiopia.

Hva årsakene til dette er vet jeg ikke, men skal du som en god muslim løpe til moskeen fem ganger om dagen, tar dette mye av din tid – og effektiviteten i samfunnet blir deretter. Men på FNs Human Development Index ligger Sudan på plass 142, mens Etiopia har plass nr. 171 på lista. Men av det jeg har sett av Etiopia foreløpig, virker landet mer utviklet og rikere enn Sudan.

Et annet viktig forhold som skiller disse to landene, er at nå var det endelig mulig å få seg en kald øl igjen! Det var jaggu på tide etter en munketilværelse uten øl i 2 uker!

Hilde har fått nok nå!

Hilde har fått nok nå!

En liten oppsummering!

Vi har nå kommet til byen Gondar i Etiopia 2200 m.o.h., etter 7 meget tøffe dager fra Khartoum, og har nå syklet 275 mil. En mann i 50-åra fra Sør-Afrika datt av sykkelen for en uke siden og slo hodet, og ble sendt til CT-scanning i Khartoum! Han hadde ikke brudd på skallen og vil fly til Addis Abeba og møte oss der. Den raskeste syklisten blant oss, en ung mann fra Australia, kolliderte i går med en dame og brakk kragebeinet, og er ute fra sykling i 4-6 uker! En yngre jente fra Belgia kolliderte også med en fotgjenger, og deisa i bakken. Hun fikk nakkekrage og syklet ikke på tre dager. Ellers har den store majoriteten skrubbsår på knær og albuer etter fall fra sykkel. Personlig har jeg det bra – og har ingen problemer! Jeg har nå passert halvveis på distansen Nordkapp til Cape Town, og har kun 9 000 km. igjen!

Dan fra USA og jeg har en pause på en bar langs veien i Etiopia!

Dan fra USA og jeg har en pause på en bar langs veien i Etiopia!

Vi må legge inn en ekstra hviledag i Gondar, da den ene lastebilen vår har brutt sammen!  Mange av syklistene satte stor pris på dette, da de var meget utslitte. Det er noe spesielt å gå rundt i Gondar, da kyr, geiter, høner, esler, høner og biler deler på veien midt i sentrum av byen! Bybildet er svært eksotisk og jeg har først nå fått følelsen av å være i det virkelige Afrika! Det hører kanskje med i Afrika at strømtilførselen til byen er borte timesvis, så det er alltid smart å ha en lommelykt tilgjengelig! 

Vi fortsetter mot Addis Abeba på søndag og vil nå byen rundt den 20. februar. Der har de Internett!

Comments are closed.