Tittet forsiktig ut av vinduet når jeg våknet i Mosjøen i dag! Regnet haglet ned og flagga sto som pappskiver, feil vei! Et trist syn! Da jeg er ekspert på å utsette avreiser, tok jeg en god lang frokost og drakk en bøtte kaffe, og ventet på at et mirakel skulle bedre været!

Kl. 12 var det ikke noe valg, så det var bare å komme seg ut i regnet og vinden!

Å sykle i tungt regnvær er en prøvelse av humøret og tålmodigheten. Dagen i dag overgås kun av etappen fra Olderfjord til Alta (dag 3), når det gjelder dårlig vær og mye motvind. Men det finnes noen triks for å beholde optimismen! Jeg tenker på at det meste kunne vært enda verre! Det kunne ha regna mer, det kunne ha vært mer motvind, det kunne ha vært kaldere, det kunne ha vært flere lange motbakker, det kunne snødd! Man kan også prøve å glemme været, og drømme seg bort til Middelhavet og et varmere klima. Der vil jeg forhåpentligvis være om 5 – 6 uker!

Det kan komme godt med å ha syklet i enda dårlig vær tidligere. På min ferd mot Kina i fjor hadde vi kommet til en forblåst og kald fjellandsby over 2000 m.o.h., hvor vi overnattet. Utpå kvelden begynte det å snø! Dagen etter skulle jeg sykle 15 mil og det snødde fra starten. Den største gleden på de to første timene, var at min computer viste at temperaturen steg fra 1 til 2 grader! Etter tre timer hadde jeg ikke noen følelse i føttene og fingrene, så jeg klarte ikke å gire lenger! En kriseløsning måtte finnes!

Jeg gikk inn på noe som lignet på et spisested for å få varmen tilbake. Dessverre er kinesiske murhus nesten like kalde inni, som temperaturen utafor. Med kroppsspråk fikk jeg forklart at jeg trengte en balje med varmt vann, for å tine opp føttene. En ung jente som jobbet der forsto problemet, og kom med balja og varmt vann! Med føttene i balja, fikk jeg bestilt et godt og varmt måltid! Etter å ha fått tilbake varmen i føttene, dro jeg frem et ekstra par tørre Ullvang sokker fra sekken, og dagen var redda!

Heldigvis er det er meldt noe bedre vær de nærmeste dagene!