Ut på grusvei i det namibiske høylandet!

De med EFI – status passerte 10 000 km. rett utenfor Windhoek!

Rebekka fra USA var uheldig og falt! Det gikk bra med henne, noe verre med hennes forhjul!

Hilde skuer ut over sletta i Namibia!

1. mai ble en lang dag i noe regn og motvind i det namibiske høylandet.1. mai ble en drøy dag med nesten 7 timer på sykkelsetet, med noe regn og motvind! Med styrtregn om natta var grusveien svært bløt på morran, og den sugde krefter ut av oss alle, da det ble mye tyngre å tråkke pedalene rundt! Psyken min kan ikke tåle mye av dette, før jeg går inn i en dyp depresjon – da det har vist seg tidligere at jeg er allergisk mot grus, regn og motvind på samme tid!

Eller kanskje ble jeg kurert tidligere på ferden, og har blitt immun mot dårlig vei og vær? Nåja, nå er det bare 12 dager igjen til Cape Town, så jeg tror jeg vil tåle det meste – og endelig har jeg fått benyttet meg av mine norske vinterklær, da temperaturen har begynt å synke ned mot 10 C°! I fjor ble det målt -5 grader på natta i disse traktene!

Noen ganger er man fryktelig tørst!

Hm…, lurer om vi er på rett vei?

Søndag 2. mai ble en strålende dag i flott solskinn, og var kun på 83 km. fram til Sossusvlei og nok en hviledag ventet. Det virket som om alle syklistene hadde god tid denne dagen og det ble mange stopp for å ta bilder av det noe mer spennende namibiske landskapet. Landskapet er preget av tørrere vær, da vi er i utkanten av Kalahari ørkenen, og hvor trærne er forholdsvis lave og det var flere sanddyner rundt oss.

Giraffer i sikte! Nå skulle jeg hatt kamera med lang linse!

Derfor var overraskelsen stor da vi så noen lange halser stikke opp over trærne i horisonten. Jaggu, der sto da 5-6 giraffer! Det er da man ønsker seg et kamera med en linse på minst 300mm! Men, jeg fikk da sett giraff i Afrika, og skal ikke klage. Nå mangler kun neshorn, men jeg tror ikke de holder til i dette ørkenstrøket!

«The Naked Mile»

Primus motor for «The Naked Mile», Dave fra USA, fikk av seg klæra etter lunsj og satte standarden på hvordan man sykler uten klær, men med hjelm og sykkelsko! Flere av de yngste gutta i 20-åra fulgte hans eksempel og la i vei på «The Naked Mile», i det namibiske høylandet! Etter at 5-6 gutter hadde lagt i vei, var overraskelsen stor da første kvinne kasta klæra og la i vei på «The Naked Mile» i bare messingen!

Som den eneste kvinne syklet Hilde ”The Naked Mile” ut fra lunsj! Tøft gjort!

Og kunne det være noen annen enn en kvinne fra nord i Europa, vokst opp i likestillings navn på 70-tallet? Sporty Hilde tok utfordringen, og syntes vel det var noe pinlig at ingen jenter stilte opp! Helt alene var hun ikke langs denne veien, så bilisten som passert Hilde fikk seg noe en overraskelse han neppe vil glemme med det første! I ettertid fikk vi vite at fire amerikanske og kanadiske jenter, hadde kasta klæra og syklet nakne langs veien før lunsj. Men det var der det ikke var folk, så nordamerikanske jenter er nok fremdeles mer puritanske enn jenter fra Norge! 1 – 0 til Norge!

Jeg har spist mer enn 200 PVM-barer siden Kairo, minst!

På hviledagen i Sossuvlei var det mulig å bli med på en utflukt og oppleve soloppgang over flotte sanddyner i den namibiske ørkenen. Ulempen med utflukten var at avreisen dit var satt til kl. 04.30, så jeg sto over. Jeg har opplevd noe tilsvarende på min vei til Kina i 2008. Men Hilde stilte opp og tok mange flotte bilder fra ørkenen og sanddynene i Namibia.

Tidlig om morgenen i den namibiske ørken!

Tirsdag morgen går ferden videre og det blir fem dager på sykkelsetet før neste hviledag i Felix Unite, som ligger i Sør-Afrika! Hurra! De fire første dagene går på grus, før asfalten dukker opp igjen. Nå er det igjen 11 dager på sykkelsetet og 1400 km. skal sykles, før jeg ankommer Cape Town 15. mai!

Flotte sanddyner i den namibiske ørken!