Torsdag slo A-menneske til igjen og jeg spratt opp kl. 06.45! For meg er det otta! Grunnen var at den kroatiske båttrafikken har slått på høsttempo, og det går ikke båter så ofte og ikke til alle steder, som de gjør i sommersesongen. Jeg hadde tenkt å sykle øya Hvar på langs, men det gikk dårlig. Derfor måtte jeg rekke en båt som skulle gå fra Split kl. 10.30 til Vela Luka på øya Korcula. Jeg bodde 35 km. fra Split og måtte derfor komme meg av gårde innen kl. 8, for å være trygg!
Det gikk fint og det var deilig å sette seg på en båt og nyte livet og slippe å sykle på et par timer! Det er godt for en syklist å komme til deilige små øyer, det være seg i Spania, Hellas eller i Kroatia, med smale veier, lite trafikk og koselige små tettsteder.
Man kan jo lett tro at øyer i den kroatiske skjærgården er relativt flate. Så feil kan man ta! De er som fastlandet, svært kuperte. Øya Korcula er ikke så lang, derfor hadde jeg god tid på å krysse den.
Traff et par, hun fra Sveits og han fra Frankrike, som hadde tatt en 3 ukers sykkeltur i Bosnia og Kroatia, og var på vei mot Split og hjemreise. De syntes mine sykkelplaner var amazing og incredible!
Hovedstaden Korcukla på øya med samme navn var et flott sted, med gamle murer og en lang historie. Jeg fikk rom på Hotel Korcula, og fikk fort følelsen fra filmen ”The Shining”. Et gammelt ærverdig hotell, som hadde sett bedre tider og kun meg som gjest! Men jeg sov godt!
Som den morgenfuglen jeg har blitt var jeg klar til frokost kl. 7! Dagens plan var å krysse stredet over til halvøya Peljesac og sykle lengst mulig mot Dubrovnik. Jeg hadde gransket kartet og var klar over at det ville bli en frist start på dagen. Opp 600 høydemeter rett etter frokost tar på låra, men det er da godt å komme i gang med dagen!
Hele halvøya var svært kupert, så jeg brukte 6 timer før jeg kom til stedet Ston, 65 km. unna! Kasta meg der inn på hovedveien mot Dubrovnik og kom til småstedet Slano, der jeg måtte stoppe for natta, 30 km. nord for Dubrovnik.
Like før jeg kom til Slano møtte jeg et kanadisk par i siste halvdel av 50 – åra på sykkel! For de av dere som tror livet tar slutt ved fylte 50, kan dere gå inn på sidene til Chris og Margo, og se hvor de har sykla! Med start i Thailand, har de vært på veien i 9 måneder, via Kina og deler av Silkeruta jeg sykla i fjor! Ikke ofte jeg kan utveksle erfaringer om hotellstandarden i Turkmenbashi! Men vi var helt enige – helt forferdelig! Nå var de på vei hjemover mot Kanada. Skulle bare sykle til en flyplass i Tyskland, og fly hjem. De hadde møtt noen syklister på sydlig kurs, og jeg måtte bare forklare at syklister er som trekkfuglen, går sydover om vinteren. Derfor holdt de feil kurs! http://www.candmwanderings.blogspot.com/
I morra er det bare 30 km. inn til Dubrovnik, hvor jeg vil møte min kjæreste, Hanne. Det skal bli svært hyggelig og det skal bli godt med noen dager fri fra sykling. Jeg så at hotellet vi har valg hadde massasje! Kanskje det er noe for mine lår og legger akkurat nå!