Jeg lever på myten om at cola er bra for magen!

Det var med stor glede Team Norway ankom Victoria Falls etter de tre siste lange etappene fra Lusaka på 160, 185 og 152 km. Terrenget fra Lusaka har vært ganske flatt og ensformig, med høyt gress og en del trær langs en flott asfaltert vei! Folkene i Zambia er høflige og greie, og bryr seg ikke så mye om oss, som sykler forbi! De som står langs veien hilser med Good morning, Mister eller Sir, da svært mange snakker engelsk her.

Lange dager med høyt gress, trær og fine flate veier i Zambia!

For min del var formen heller skral den første dagen ut fra Lusaka etter to dager i senga på hotellet. Følte meg ikke helt god og hadde lite lyst på mat. Pulsen (har brukt pulsbelte siden Nordkapp!) var unormal høy, og det er vel en måte kroppen sier i fra på! Men det er utrolig hvor langt man kan sykle på en brødskive med syltetøy og 2 bananer, bare man får nok å drikke! Jeg kom da til mål etter 160 km., og hadde hivd innpå noen liter vann og 7 cola!

Team Norway kaster lange skygger i Afrika!

Jeg var kjempesliten og fikk satt opp teltet og sov frem til middagen, som er svært uvanlig for meg å gjøre! Jeg klarte da heldigvis å spise noe til middag, og gikk og la meg rett etterpå og sov i 10 timer!

Utrolig hva nok søvn og hvile (og antibiotika, kanskje?) kan gjøre for kroppen. Sto opp som et nytt menneske kl. 5, og var klar for nye 185 km.! Det ble en lang dag, men kroppen fungerte normalt og det var mulig å spise igjen med glede! Antall pulsslag pr. minutt lå 20 slag lavere enn dagen før, selv om farta og terrenget nesten var det samme! Har nå lært at en pulsmåler kan fortelle meg at ikke alt med kroppen er helt ok, og at den trenger hvile!

Hm..., lurer på om det er dekning her?

Den siste etappen inn mot Victoria Falls gitt svært greit og Team Norway passerte 8000 km. på sin ferd gjennom Afrika! Ved ankomsten til byen Livingstone 15. april, har vi nå holdt på med denne ekspedisjonen på sykkel gjennom Afrika i nøyaktig 3 måneder, og har en måned igjen, før vi ruller inn i Cape Town 15. mai!

Hva med en sebra i hagen?

På hviledager prøver jeg å gjøre minst mulig, da jeg som oftest er sliten! Når jeg møter igjen en del andre deltakere på denne turen etter hviledager, får jeg høre at de har gjort så mange ting, som jeg har undret meg noe over! Og jeg tror jeg har kommet frem til et svar! De sykler ikke! Det varierer, men et sted mellom 10 til 20 deltakere, slutter å sykle en til to dager før ankomst til et sted hvor vi skal ha hviledag. De reiser inn til byen med buss eller taxi, og blir der i et par dager ekstra før vi andre ankommer. Så det er ikke så rart at de rekker å gjøre en del ting, vi andre ikke har tid eller ork til! Slappfisker – det er det de er!!

Mektige Victoria Falls

Dr. Livingstone ”fant” Victoria Falls i 1855!

Da David Livingstone så denne mektige fossen i 1855, var det vel helt naturlig å kalle den opp etter sin dronning på den andre siden av kloden! På det lokale språket, kololo, kalles fossen Mosi-oa-Tunya, som på engelsk blir oversatt til ”The Smoke that Thunders”. 

Regnfrakk måtte leies inn, da det var svært fuktig ved fossen!

Fossen har et fall på 108 meter og Zambezis bredde er her på 1708 meter. Gjennomsnittlig renner det 1088 m³ med vann pr. sekund ned fossen. Den store vannmengden bråker godt når den treffer bunnen, og det står opp en vannsky 100 meter over elva, som vi kunne se når vi ankom fra den andre siden 8 -10 km. unna!

Fint med noe godt å drikke ved Zambezi River og Victoria Falls!

På den siste hviledagen måtte Team Norway se på Victoria Falls og fikk se en mektig og flott foss! Det var så mye vann i lufta, slik at vi måtte leie regntøy for ikke å bli gjennomvåte! Nedenfor fossen renner Zambezi River videre, og det ble rundt år 1900 bygd en stor bru over elva av engelskmennene.  Her var det mulig å hoppe utfor i strikk, og falle ned over 100 meter! Det har jeg aldri hatt lyst til!

Vi tar hviledagene på alvor! Her slapper vi av ved hotellet Livingstone Royale!

Etter oppholdet ved Victoria Falls gikk vi noen hundre meter oppover Zambezi River og fant det flotte og dyre hotellet Livingstone Royal. Herfra kunne vi sitte og spise og drikke, og se et vakkert skue med den store vannskyen over Victoria Falls. Vi ble der i over 5 timer for å se sola gå ned over Victoria Falls. En av drinkene jeg tok ved vannkanten het selvfølgelig ”Dr. Livingstone I Presume”!

Vakker solnedgang over Victoria Falls!

Etter denne hvilepausen i Livingstone ved Victoria Falls, er det 28 dager, hvorav 24 dager på sykkelen og 4 hviledager igjen, før ankomsten til Cape Town 15. mai. Og det gjenstår å sykle 3300 km., som gir et gjennomsnitt på 137 km. om dagen. Men før jeg kommer frem, vil jeg få med meg Botswana og Namibia og forhåpentligvis noen store ville dyr!