Første ting jeg lurer på er når det ble et organisert system for kasting og henting av søppel i Norge!  Det virket som om det ikke var noe system i Albania, så det er opp til hver enkelt å kvitte seg med søpla! Det ligger store hauger med søppel på helt tilfeldig steder, ofte ved store grøfter ved bruer og elver langs veien.  Dette virker lite rasjonelt, og det stinker noe helt forferdelig, og kan neppe være bra for helsen for folk i nærheten.

Svært mange bilvrak langs veiene i Albania!

Når Norge innførte vrakpant på biler husker jeg ikke, men det kan virke som en smart ordning. I alle fall slipper man bilvrak over alt, som her. Vel og merke er bilene godt utnyttet med gjenbruk, da det er lite igjen av dem, kun et tomt chassis!

Albania er det land i verden med størst Mercedes-tetthet. Mer enn halvparten av bilene i landet er Mercedes’er. Det hevdes at halvparten av disse er stjålet i Vest-Europa og påsatt albanske skilter.
I et intervju jeg har lest på nettet, uttalte Albania eksperten Kjell Høibraaten til Dagens Næringsliv, at det riktige tallet er ca. 20 prosent!

Noe mer nostalgisk jeg kan huske er de små kolonialbutikkene i Norge, hvor det var personlig kontakt og service. I mange små butikker her er det alltid en dame bak oste- og kjøttdisken. Hun skjærer opp det du ber om på den gode gamle oste- og kjøttskjærermaskinen!  I Nord-Norge så jeg at flere små kolonialbutikkene nylig var blitt nedlagte i små lokalsamfunn, og butikkene og arbeidsplassen var blitt rasjonalisert bort. Det er litt trist, da ingen ting er igjen, da posten er nedlagt fra før, og barna blir kjørt til nærmeste skole flere mil unna.

Noe som det ikke er så lenge siden vi gjorde i Norge, var å veie frukt og grønnsaker på vekta, og få ut en prislapp. Kassapersonalet her har sett litt oppgitte ut, når jeg har oversett veiingen! Etter mange oppgitte blikk, har jeg nå lært å veie varene mine før kassa!

På bensinstasjoner i Albania selges kun en ting - bensin!!

I Albania kryr det av bensinstasjoner! Det de selger er bensin og til nød olje. På bensinstasjonene får du ikke kjøpt en eneste karamell eller en cola! Ved sykling langs landeveien har jeg blitt litt frustrert da jeg ikke kan se hvor jeg får kjøpt frukt, sjokolade, cola og vann, så jeg har ofte bunkret alt på sykkelen, de gangene jeg har fått tak i disse varer!

Det er svært kupert syd i Albania!

Hovedveiene på Balkan er asfalterte, men man skal ikke mange meter bort fra den før grus og leire tar over! I utkanten av Tirana så jeg hullete grusveier mellom store blokkene. Nå var heller ikke veiene i drabantbyene i Oslo asfalterte på 50-tallet, og E6 over Dovre var vel ikke helt asfaltert før 1970.

Jeg mener også å huske at bruk av hesten i norsk landbruk tok slutt på 60-tallet, kanskje tidlig på 70-tallet. Jeg har sett bilder tatt under bygging av drabantbyene i Oslo i siste halvdel av 50-tallet, hvor man brukte hesten i arbeid. I Albania er det mange som fremdeles bruker hester og esler til arbeid og transport.

Jeg lurer på om utbredelsen av røyking i et samfunn er omvendt proporsjonal med rikdommen i landet. Med det mener jeg at jo fattigere et land er, jo mer røyker folka der! Som nordmann som har opplevd virkningen av røykeloven i en del år, så reagerer man når folk røyker over alt, i barer, på restauranter og på hoteller. Noen fattige tiggere i Tirana fikk noen småpenger av meg, men penger til røyk, det hadde de fra før!

Albansk landsby i syd!

Et annet syn er gjeting av kalkuner! Jeg har sett flere gjetere som er ute med flokken sin langs motorveien, og passer på at igjen tar seg en tur utpå veien! Det virket som en heldagsjobb!

Syd i Albania fortsatte prisene å synke og jeg fikk et hotellrom for 15 Euro. Vel og merke er ikke standarden helt på topp, f.eks. kan ringen på doen mangle(!), men for oss er det billig allikevel.

Det ble bygget over 700 000 bunkere i Albania!

Albanias mektige kommunistiske leder gjennom 40 år, Enver Hoxha, hadde en merkelig besettelse: bunkere. Av en eller annen grunn hadde diktatoren fått det for seg at Albania var truet av en eller annen mektig fiende. USA? Sovjet? Italia? Hellas? Kina? Hvem vet? Løsningen var uansett å dekke landet med soppformede betongbunkere hvor modige albanere kunne søke tilflukt for å forsvare landet sitt. Da Hoxhas tid som president var over, hadde Albania 700.000 bunkere – en for hver fjerde innbygger.

Et annet syn er det store fraværet av kvinner i det offentlige rom. Vel og merke er Albania et muslimsk land, men syd for Tirana så jeg ikke en eneste kvinne som kjørte bil! Det får man også en påminnelse om ved minnestedene over drepte i trafikken, da det er bilder av stort sett unge menn.

Ferden gjennom Albania har vært en interessant reise i et av de fattigste landene i Europa.  Folkene har vært hyggelige og kun noen sinte hunder har vært problematisk! Men med sin relative fattigdom, er de svært rike hvis vi skal sammenligne med f.eks. Etiopia og Malawi, som jeg skal sykle gjennom senere på denne ferden. I følge Human Development Index benyttet av FN, ligger Albania på 69. plass på lista, mens det rikeste afrikanske landet, Tunisia, ligger på 95 plass.

Min ferd forsetter mot syd og Aten. I dag var det god norsk sommer med nesten 25 grader og sterk sol! Håper dette forsetter!