Joja, fornøyd med å komme til topps, men nå har jeg sett nok av høylandet 4000 m.o.h. i Peru!

Rundt 10-tiden torsdag 11. september, på min 34. etappe på The Andes Trail på vei mot Andahuaylas, fikk jeg et akutt behov for å gå av sykkelen for en stund, etter å ha syklet 3000 km. med innlagte 40 000 høydemetre! Jeg hadde kun kommet til en tidlig lunsj denne dagen, etter å ha syklet i en og samme motbakke i to timer i noe regn, og det var kaldt, ned mot 2 grader!

Sammen med Susanna og Jeanette 4150 m.o.h. Ikke lett å se, men det ble målt 2 grader litt tidlere på dagen!

Ved lunsjstedet kunne man velge å sykle videre på en grusvei, hvor det skulle være et flott skue av naturen eller man kunne fortsette 500 høydemetre videre oppover, men da på asfalt. Etter en måned i Peru, stort sett med opphold mellom 3000 – 5000 meter over havet, følte jeg akkurat da at jeg hadde sett nok av fjellheimen og natur i Peru, og ville heller sove i en god seng med varme dyner og slippe å stå opp klokka 6 i et telt, og spise frokost utendørs kl. 7! Avgjørelsen ble gradvis tatt oppover de nye 500 høydemetrene opp mot 4150 m.o.h., om at det ville jaggu være deling å stå over de neste 4 sykkeldagene inn mot Cuzco, og heller ta en buss dit!

Mens jeg velger buss, viser disse Girl Power og sykler videre mot Cuzco! Søstrene Vollan til venstre!

Så tenkt så gjort! Ved ankomst byen Andahuaylas oppsøkte jeg et billettkontor og kjøpte meg en bussbillett til Cuzco! Og jeg er ganske sikker på at jeg var den første syklist som valgte å stå av sykkelen og ta bussen, uten å være syk eller utslitt! Nå vel, nå var jeg utslitt i hode av all denne sykling, så jeg følte jeg trengte å gjøre noe annet – eller minst mulig – for noen dager! Og jeg bør jo være takknemlig og innse at jeg foreløpig har vært heldig på denne turen, ved ikke å ha vært syk en eneste dag, og kroppen fungerer overraskende bra tatt all denne syklinga i betraktning!

Lett å se at det snart er valg i Peru!

Jeg tok en buss fra Andahuaylas kl. 20.00 om kvelden sammen med amerikaneren Buck på rundt 60 år, som hadde vært syk en del dager med mageproblemer. Buck er en lettvekter og naturlig tynn, som enkelte andre på denne turen. Og det kan se ut som om de tynne ikke klarer å ta til seg nok næring og går ytterlige ned i vekt pga. den ekstreme klatringen i fjellheimen i Peru. Det er vel en overdrivelse å si at jeg er tykk, men jeg klarer sånn noenlunde å holde vekta oppe, ved å spise og drikke alt som overhode er mulig.

Spesielt å sove i telt 4000 m.o.h.! Men jeg sover stort sett bedre i telt enn på hotell!

Overstående må ikke misforstås, da det til nå stort sett har vært en flott tur, og jeg tror at det meste vil bli enda bedre! Nå er vi snart ferdig med den aller verste klatringa, og det vil bli noe flatere når vi sykler inn i Bolivia 23. september. Altiplano eller høysletta i Bolivia er padde flat og ligger på ca. 3600 m.o.h., før vi skal rulle ned til byene Salta og Mendoza i Argentina, hvor forhåpentligvis varmere vær, biff og god rødvin venter!

Førstemann ned 2054 høydemetre! Kjempeartig å sykle i en time nedover!

Og man må ikke glemme det positive med å sykle opp 1500 høydemetre til lunsj, da man får de igjen i noen utrolige utforkjøringer med hundrevis av hårnålsvinger senere på dagen eller dagen etter! Her en dag startet vi fra en bushcamp 4000 m.o.h., på min hittil lengste nedoverbakke med 2054 høydemetre! Sant nok er jeg ikke den raskeste oppover, men nedover er jeg brukbar, og synes det bør være en egen trøye for de raskeste nedover, jamfør Polka Dot trøya!

For første og sikkert siste gang kom jeg først frem til lunsjbilen!

I alle fall satte jeg utfor som en gal og tok fort ledelsen i alle svingene nedover fjellsiden. Den flotte veien hadde blitt asfaltert siden 2012 kunne Bike-Dreams fortelle, og her gikk det fort. Og det morsomme var at det lå en politibil i teten og ryddet veien for de i front – dvs. meg! Når man sykler fort nedover kan man kjenne at varmen dukker opp rundt 3000 m.o.h., og så blir det bare varmere og varmere nedover. Men jeg hadde ikke tid til å ta av klær, da jeg var i siget og siktet på å komme først til lunsj! Og det gjorde jeg! Etter en drøy times nedoverkjøring hadde jeg gjort unna 47 km. og kom sikkert for siste gang først fram til lunsjbilen! Men dette var kjempegøy, så det gjorde ingen ting at jeg senere på dagen måtte klatre opp 800 høydemetre til byen Chincheros.

Håper jeg slipper å se disse skiltene mer!

Nå har jeg hvilt noen dager i Cuzco og i dag kommer de andre syklistene til byen etter å ha syklet 340 km. og gjort unna 7170 høydemetre de siste 4 dagen fra Andahuaylas til Cuzco. Jeg får håpe syklisten er i brukbar forfatning når de ankommer byen om noen timer!

Plaza de Armas i Cuzco!

På turistbuss over byen Cuzco, som har 600 000 innbyggere!

I morgen venter en 2-dagers utflukt til Machu Picchu, som helt sikkert blir både interessant og morsomt, før vi ruller videre mot Titicacasjøen og Bolivia på lørdag! Da skal jeg være klar for sykle de siste 7500 km. til Ushuaía!

Forventer mer historisk sus over Jesus statuen i Rio! Denne var kun 10 meter høy og står over byen Cuzco!