Mandagen ble en hviledag i Senj p.g.a. et ekstremt regnvær! Det var helt greit for meg da all klatring i slovenske og kroatiske fjellheimer de siste dagene hadde tatt på låra! Og selv om man ville sykle, så hadde det nesten vært umulig og lite gøy! Det regnet kraftig fra kl. 11 til 18 med lyn og torden, og vinden var meget sterk i kastene. Var ute og gikk en liten tur på kvelden og så at flere takstein hadde blåst av takene og lå knuste på fortauet! Her nede er det altså flygende takstein, og ikke fallende istapper som gjelder! Tror det falt 50 m.m. nedbør i løpet av dagen!
Tirsdag var godværet tilbake. D.v.s. et vær som holder en temp på mellom 12 – 18 grader og stort sett sol hele dagen. Været er som en grei norsk sensommer i siste halvdel av august! Planen var å sykle til Zadar, så jeg holder ruteskjemaet til Dubrovnik! Men det var 140 km. dit, og man vet jo hvordan fjell og motvind kan stoppe slike planer!
I mange år trodde jeg at det å sykle langs hav eller vann var forbundet med et ganske flatt terreng. Men så feil kan man ta! Ser man nøye på hovedveien syd for Senj har den en sik-sak form, og det betyr bare en ting; BAKKER! I løpet av dagen ble det 1145 klatremetere!
Rett etter frokost ante jeg fred og ingen farer før jeg satt i en halv times motbakke og koste meg! Den gamle hovedveien langs kysten er helt topp, med god asfalt, svært lite trafikk og stigningen holder seg på kun 5 – 7 % stigning, som er helt greit. Verre med det dobbelte!
Dagens plan var å sykle til Prizan og ta ferge derfra til øye Pag, som kun er en 15 minutters båttur. På veien var det ikke mange biler, nesten bare meg og fremdeles noen tyske bobiler! De drøye 5 mila til Prizan tok jeg i en jafs, og hadde innen anelse når fergene gikk.
Bomma brukbart på ferga med ett minutt, så jeg rakk den nesten! Men det var en stor fordel å ikke rekke ferga. Således fikk jeg handla inn drikke, rakk et klesskift, spise lunsj og fikk tørka klær i vinden.
Var det lite biler på fastlandet var det enda færre på øya Pag. Etter en 150 meters stigning fra kaia, så viste øya seg fra den snille siden, med få bratte bakker.
I den grad vinden fikk tak i meg mellom bakkar og berg ut mot havet, var den på min side med en fin dytt i ryggen! Den sterk Boravinden er ikke å spøke med, da den kan komme opp i 60 m/s.! Mang en skipper på seilbåter i dette området har blitt en erfaring rikere!
På en lang tur som denne får man et spesielt forhold til visse geografiske steder på kloden! Det er de stedene man har som stoppested hver kveld. Når man sitter 5 – 7 timer på en sykkel og bruker over 10 timer å komme frem til dagens endestasjon, er man så fornøyd og tilfreds ved å se akkurat det skiltet dukke opp! Jeg husker godt skiltene for Olderfjorden, Majavatn, Grong, Stathelle, Horsens, Braunschweig, Graz og Zadar. Det er alltid en deilig følelse å komme frem!
Noen dager er bedre enn andre. Gårsdagen til Zadar var en slik dag man bare flyr av gårde, og blir aldri sliten – og man er godt fornøyd etter 142 km. I dag gikk alt litt saktere og det ble en transportetappe, som gikk ut på å komme nærmest mulig byen Split. I den graden vinden var til stede kom den fra øst og på tvers av min kurs. Noe vanskelig å finne et overnattingssted, selv om det står zimmer, room og apartment for hver 100 meter! Sommersesongen er over og alt er stengt. Fant et ok sted til slutt med tilgang til Internett, og fikk tråkka 130 km. i dag.
Nå er det bare 30 km. til Split og så litt øyhopping! Det er mer interessant og spennende å sykle ute på øyene, enn langs havet på fastlandet. Når det gjelder øyer å sykle på er det bare å velge og vrake mellom Brac, Hvar, Korcula og Peljesac, før man kommer til Dubrovnik.
Hvorfor slikt hastverk de siste dagene? Min kjære elskede Hanne tar en langhelg i Dubrovnik fra lørdag til tirsdag, så da gjelder det å komme tidlig frem på lørdag og ikke være helt utkjørt! Det skal bli svært trivelig!