Tirsdag kveld krysset jeg grensen til Israel, og syklet til badestedet En Gedi ved Dødehavet. Jeg har faktisk vært her før, våren 1983, den gang på et 4 måneders opphold i Israel.
Man bader ikke på normalt vis i Dødehavet, da vannet innholder 23 % salt, mot 3 % i normalt sjøvann! Å hoppe eller stupe ut i Dødehavet er direkte farlig da vannet er så hardt, at man vil antagelig slå seg fordervet! Ganske sprøtt å bade her, da det er en ekstrem oppdrift og kroppen vil ikke ned i vannet! Man trenger ikke svømme i det hele tatt, da man flyter av seg selv!
Området jeg har syklet gjennom de siste dagene har gjennom tidene vært urolige p.g.a. indre uenigheter og for ikke å glemme, forholdet til staten Israel etter dennes tilblivelse i 1948.
Da jeg krysset grensa fra Jordan til Israel ble jeg sjekket grundig, og det tok to timer før jeg slapp inn i landet. Det hadde blitt mørkt, så jeg hadde tenkt å finne meg en seng i Jeriko. Men da måtte jeg krysse grensen inn på palestinskstyrt territorium, Vestbredden! Kun 500 meter inne på palestinsk området, møtte jeg minst 200 soldater som var ute og sang mens de marsjerte! Hva palestinerne har tenkt å bruke disse soldatene til er meg uvisst, men bare det å tenke militært mot Israel, er en dum ide og man er dømt til å tape kampen. Og de øverste militære bør tituleres kronidiot, hvis de har tenkt å bruke militær makt mot Israel. De må nok pent ta til takke med forhandlingsbordet, og sitte og prate i 50 år til, hvis det er det som skal til!
Israel – Palestina konflikten synes å være alle konflikters mor! Tatt i betraktning av hvor lite geografisk område vi snakker om, hvor relativt få mennesker som er involvert i konflikten, er det en ekstrem overeksponering av denne konflikten i media, i forhold til andre vanskelige forhold i verden.
Kongo – konflikten f.eks., som har foregått i en del år nå, hvor 8 afrikanske land har vært involvert, og hvor flere millioner mennesker har mistet livet, har fått langt mindre pressedekning enn Israel/Palestina konflikten. Og andre folk eller geografiske områder som ikke er i nærheten av å få tilsvarende pressedekning, kan være f.eks. kurdernes sak eller tibetanernes sak.
På lørdag la jeg i vei fra Damaskus godt uthvilt og med friske bein. Jeg hadde tenkt å ta det med ro, men klarte ikke det! Etter å ha funnet riktig kurs ut av Damaskus på en 8-felt motorvei, kom jeg meg over til en bedre vei, og syklet 110 km. på 5 timer, til byen Der’a, 5 km. fra Jordan. Fant her et flott hotell, med en utmerket service. Jeg lurte på om det var internett tilgang på mitt rom, og så kom den IT-ansvarlige og koblet opp min PC. Da Facebook er forbudt i Syria, la han inn et program, som ”gikk rundt” serveren i Syria – og hokus pokus – var jeg på Facebook!
I Jordan er det kong Abdullah som styrer, og bilder av han henger over alt. For å tilfredsstille alle i samfunnet, er han kledd i ulike klesdrakter; militæruniform, tradisjonelle klær og i sivile (vestlige) klær sammen med familien sin.
I dag, torsdag, har jeg kun tenkt å rulle noen par mil til det historiske stedet Masada, som er en antikk festning som ligger på toppen av en 400 meter høy klippe i Negevørkenen, vest for Dødehavet. Festningen ble bygget av Kong Herodes den store, og dette var Herodes sikreste tilfluktssted. Den videre historien vil jeg komme tilbake til!