Fra Mbaye til Malawis grense var det 10 mil, og dagen fikk en tøff start med klatring 600 meter opp rett etter frokost. Det er en noe uvant følelse å ha 150 i puls før kl. 8, men det ble en fin dag med over 2000 høydemeter nedover!  Langs veien sto det smilende og vinkende barn, og roper Mzungu, som kan oversettes med hvit mann eller utlending. Ved grensa måtte Hilde, Stein og meg drikke opp våre siste shilling fra Tanzania, og cola hadde vi fått nok av, så vi valgte noe annet!

Bananer i lange baner! Men Malawi ekporterer mest tobakk, te og sukker!

Ved bushcampen krydde det av lokale unger og voksne, og det virket noe kaotisk. Vi fikk beskjed om å ta godt vare på våre eiendeler, da det var noen Ronnyer og Jonnyer til stede! Men det verste var likevel heten som satte inn på kveldstid, med en meget høy luftfuktighet. Det er ikke gøy å svette i teltet når man prøve å sove.  I Malawi måtte klokka stilles en time tilbake, og vårt tidsskjema likeså! Det innebar at vi måtte begynne å stå opp kl. 5, pakke ned telt, stelle seg, få bagasjen inn i trucken og så frokost kl. 6! Dette er et tøft liv for et B-menneske som meg!

Hilde og Stein ved en coke stopp! NB - under tak!

Dagen etter var kroppen ikke helt god, da jeg rett og slett var utslitt og hadde fått for lite søvn. Jeg valgte å ta trucken, selv om det førte til at Hilde nå har syklet flest kilometer i Afrika for Team Norge! To hviledager ved Chitimba Beach Camp ved Malawisjøen gjorde meg godt. Jeg tok en dukkert i Malawisjøen, selv om noen snakka om faren for Bilharzia parasitten i vannet. Skal man ta hensyn til alle farer i denne verden bør man gå med hjelm, døgnet rundt!

Påskeprosesjon 1. påskedag på landsbygda i Malawi!

I Chitimba valgte jeg å bytte hele drivverket på sykkelen, da det begynte å komme mange ulyder fra den! Kanskje ikke så rart etter 6000 km. i varierende terreng, med mye søle, sand og leire! På de to første dagene mot Liliongwe var det mange bakker som måtte forseres, og det gikk hele tiden opp og ned, og jeg endt med nesten 4000 klatremeter på disse dagene. Man kan bli litt tung i beina av sånt!

Trodde ikke at jeg skulle bli sliten på denne turen!

De to siste dagene inn mot Lilongwe ble bedre, da de verste bakkene ga seg og jeg hadde klatret opp til over 1000 m.o.h. og der var det en noe lavere temperatur og luftfuktigheten sank. Malawi er et flott land å sykle i og det et grønt og frodig landskap over alt. Også fascinerende å passere steder med navn som Mzuzu, Kasungu og Chitimba, og man får virkelig følelsen av å være i Afrika!

Mange skuelystne til vår lunsj!

Påskemorgen sto jeg opp kl. 4.45, og Team Norge la bak seg 50 km. før kl. 9! Hovedstaden Lilongwe var målet, og det er alltid godt å komme noe tidlig frem til steder, hvor vi skal ha hviledag. Her har jeg tatt inn på hotell og skal prøve å få hvilt kroppen, før neste seksjon mot Victoria Falls starter.

Noen må jobbe hardt i transportsektoren i påska!

Jeg har begynt å føle at denne noe lange sykkelturen går mot slutten! Nå gjenstår kun 40 dager, hvorav 8 er hviledager, før jeg ruller inn i Cape Town 15. mai! Nå gjenstår det kun å krysse Afrika fra øst mot vest, og vi setter kursen mot Lusaka i Zambia i morra. Nå gjenstår 450 mil, og dagsetappene vil bli noe lengre, da vi har kommet på asfalt, og terrenget vil flate ut i Zambia og Botswana.

Stein gir seg i Lilongwe etter godt jobbing som hjelperytter!