Kun 217 km. igjen til Khartoum

Sykkelturen fra Kairo til Cape Town er delt opp i 8 etapper, og nå er jeg ferdig med den første, som ble på 1985 km., og jeg befinner meg nå i Sudans hovedstad Khartoum. For min del har denne etappen gått greit, hvor den tyngste etappen var dag 2 på 170 km. i Egypt med mye motvind. Noen har ikke klart å sykle dagsetappene, og har blitt plukket opp med bil. Mens andre har hatt problemer med knær og sittesår, og har stått over enkelte etapper.  Men nå er startproblemene over for de aller fleste, og alle har blitt sterkere og tåler lengre dager.

Utbredt transportmiddel i Sudan - kamel!

Etappen har vært preget av begge lands naturlige egenart, dvs. ørken, ørken og atter ørken. Det har også vært en flat etappe, med 3900 meter opp og 3400 meter ned, som er få høydemeter på nærmere 200 mil. På de siste 4 dagene fra Dongola har vi fått merke varmen. Temperaturen har krøpet opp mot 40 C° i skyggen, og der vi ferdens, i sola, er det målt godt over 50 grader C°. Men det er ikke så ille, da det er svært tørr luft, og så lenge man sykler får man vind i ansiktet. Men for meg er det helt uforståelig at det er mulig å overleve her midt på sommeren, da det er så varmt midtvinters!

Leirkrukker plassert langs veien med kaldt vann i - himmelsk!

Ved ankomsten til Sudan var det en glede for et B-menneske som meg, at klokka skulle stilles en time frem, slik at vi kunne sove en time lengre om morran! Så i Sudan har jeg stått opp kl. 06.30 og pakket ned telt, frokost kl. 07.15, før dagens sykkeløkt starter nærmere kl. 08.00. Et poeng med å starte så tidlig er varmen, som kommer snikende i 10-11 tiden. Det gjelder å få syklet lengst mulig før den setter inn. På de siste dagene har jeg drukket 8-10 liter veske i døgnet. Finnes det noe bedre enn vann i sykkelflasker, som holder 40 C°?

Hilde i godt driv gjennom ørkenen i Sudan!

Vind – en syklists venn eller fiende?

Enhver som har syklet noen meter i sitt liv, vet at vinden kan gjøre en glad eller svært frustrert, ettersom den er med deg eller i mot deg! De siste dagene har vinden økt i styrke i det flate ørkenlandskapet, men heldigvis har vi stort sett hatt medvind. På de 3 første dagsetappene fra Dongola økte min gjennomsnittlige fart fra 21,8 til 25,9, før jeg den siste dagen fløy bortover veien i 30,3 km/t over 15 mil! Da er det svært gøy å sykle!  

Snus i løs vekt å få kjøpt i Sudan! Pris en krone!

Sudan – en snusers paradis!

Som alle vet har jeg svak karakter og liten viljestyrke, og er stort sett villig til å teste ut alle jordbruksprodukter i fremmede land! Min plan var å slutte å snuse i Afrika, da jeg antok at tilgangen til denne edle vare var svært begrenset der. Det var med sorg i hjerte jeg nærmet meg slutten på mitt lille lager av snus jeg hadde tatt med fra Norge. Men ved ankomst til Sudan kom Steven fra Sør-Afrika, den yngste gutten på denne turen på kun 18 år, med en pose med noe brunt i. Jeg lurte på hva det var, og han svarte ”snuff tabacco”, som på godt norsk er SNUS!

Jeg kan si takk på arabisk, så det andre ordet jeg lærte meg på arabisk var saot, som betyr snus. Med denne kunnskapen løp jeg til markedet og fant snusselgeren, som hadde en stor gryte med snus i løs vekt! En pose med snus kostet en drøy krone, og det er meget rimelig – og det smakte himmelsk! Når jeg skal prøve å slutte å snuse neste gang er noe uklart! Min venn fra Sør-Afrika sier de har enda bedre varer i Kenya!

Noen liker off-road best og tar en økt i ørkenen!

Svett og tørst i ørken! To vann og to brus kjøpt her!

Et av dagens høydepunkt - å nå mållinja etter 6-7 timer på sykkelsetet!

Sykling i konvoi de siste 40 km. inn til Khartoum.

Mye klesvask på hviledager!

I dag har vi hatt hviledag i Khartoum og tatt inn på hotell! Det er godt å få sove i ei ordentlig seng, få dusjet og vasket seg grundig, samt få servert en hotellfrokost! Men som tidligere nevnt er det mye å gjøre på hviledagene, vaske klær, vaske sykkel og gjøre nødvendige innkjøp, så som batterier og toalettpapir!

I dag besøkte Hilde og jeg den norske ambassaden i Khartoum, hvor vi hadde en hyggelig samtale med den sikkerhetsansvarlige Arve H. Lauritzen. Kan godt tenkes at han var noe bekymret for vår ferd i Sudan, men han ble nok beroliget av vårt opplegg med Tour d’Afrique. Vi fikk også registrert oss, så de vet da i alle fall at vi er i Sudan 5-6 dager til!

Men nå er det tilbake til teltlivet i en ørken camp!

I morgen tidlig setter vi kursen mot Etiopia, og vil krysse krensa der om 5-6 dager. Jeg har hørt fra tidligere deltakere at Etiopia skal være det verste landet å passere, da noen unger kaster stein etter deg, samt stikker kjepper inn i sykkelhjula! Et godt råd fra vår lastebilsjåfør fra Sør-Afrika var: «Kast stein tilbake»!

Så får vi se når jeg neste gang får tilgang til nett!