Karnataka er den syvende delstaten i India jeg besøker!

Det er ikke bare delstaten Goa som har fint vær og flotte strender! Vel og merke er det dit de fleste turister fra Europa drar når de skal på en chartertur til India, men det har kanskje noe med beliggenhet til flyplass og tilgjengelighet å gjøre? Jeg har nå rullet inn i den syvende delstaten, Karnataka, på min sykkeltur i India. Karnataka er med sine 192 000 km² den 8. største delstaten i India, og har en befolkning på 61 millioner, som gir romslig med plass, da det kun er 290 mennesker pr. kvadratkilometer. Til orientering er det 13 individer pr. kvadratkilometer i Norge!

Mitt undommelige image, med Che Guevara på brystet, plasserer meg fort blant pensjonistene på stranda!

Et gjennomgående trekk i den tredje verden er hvordan hvite mennesker blir verdsatt og sett opp til. Bare det at ”alle” ville ta et bilde av seg selv sammen med meg, er jo et noe merkelig fenomen? Så å si alle folk i reklamen som vises på tv, er svært lyse i huden, og noen ganger lurer jeg på om de kommer fra India. All reklame på store plakater i byer og langs landeveien, er av lyse mennesker. Det er en tendens til at jo mørkere i huden du er, jo fattigere er du i India. De utfattige jeg har sett boende på fortauer i storbyene, er nesten uten unntak svært mørke i huden.

Vasker du deg lenge nok med denne såpa, kan du risikere å bli helt hvit!

Men det er noe positivt å nevne om reklamen i India! Langs veien står det svære reklameskilt, men det er ikke reklame for alkohol eller røyk! Dette fører til at man sjeldent ser folk som røyker, og jeg har knapt møtt en full person i India. Alkoholholdige varer var det vanskelig å få tak i, nord for Mumbai, mens det er noe mer utbredt hvor jeg er nå, da turistene krever sitt! Dette er i motsetning til Kina, hvor reklame for alkohol og røyk var svært utbredt, og det kunne tydelig sees, da mange menn  og noen kvinner røyker og drikker en hel del!

Vanskelig å få solgt reklameplass, når de store selskapene innen sprit og tobakk er utestengt?

Hver dag når jeg er ute og sykler ser jeg barn og unge på vei til skolen i sine fine uniformer. Det er sikkert helt greit å bruke skoleuniformer i India, da det er store forskjell mellom fattig og rik, som blir noe usynlig, når alle går likt kledd. Skulle jeg valgt en yrkesutdanning i India, vet jeg hvilke valg det hadde stått mellom.

Skolegang for alle er et stort problem i India!

I hver by og over alt på landsbygda durer det rundt moto-rickshawer i stort antall. I byene er de dominerende i trafikken, og det kryr av dem over alt. Generelt er privatbilisme lite utbredt, og man må være ganske rik etter indiske forhold, til å ha råd til å kjøpe en bil. Noen ganger lurer jeg på hvor mange moto-rickshawer som kjører rundt i India? En million, tro? Med så mange moto-rickshawer som må de repareres fra tid til annen, så hadde jeg blitt bilmekaniker! Hadde man gått lei av å skru på en relativ enkel motor og konstruksjon, ville jeg videreutdannet med til å skru på lastebiler! De må det også minst finnes en million av! Langs landeveier og motorveier står flust av havarert lastebiler, hvor folk ligger under og mekker, mens andre står og klør seg i hue!

400 millioner kyr i India, men jeg tror det er flere moto-rickshawer!

En annen utdannelse som bør være en sikker vinner i India og mange andre steder i verden er elektriker! At ikke hele Beijing, Kairo eller Mumbai er brent ned står for meg som en stor gåte, når man ser på ledningsnettet i byene! Hundrevis av ledninger tyter frem fra bygninger, og henger på halv tolv, og jeg er like overrasket over at den elektriske forsyningen fungerer. Nå vel, det gjør den ikke hele tiden, og mange ganger i India blir strømmen bort, så lommelykt og hodelykt er alltid med på mine turer i fjerne land!

Joda, flott med varmt vann i dusjen, men himmla du, hvordan skal jeg få slått på kaldt vann?

Men først og fremst ville jeg blitt rørlegger! Jeg har nå besøkt 70 land i verden, og er like overrasket over hvor dårlige bad og sanitære anlegg er og hvor mangelfullt vedlikeholdt er! På hoteller og andre overnattingsteder er det ansatt en hel haug, som oftest unge menn, som ikke har så mye å gjøre. Tror jeg syklet i minst to måneder, før jeg så en kvinne som ryddet på et hotellrom! I India har jeg sett at de unge mennene sover på en tynn matte på gulvet om natta, og de bor mer eller mindre fast på hotellet. Høyst sannsynlig kommer de langveisfra i India, og reiser kun hjem utenom høysesongen. Hørte noen nevne at de tjente ca. kr. 400,- i måneden, og det var i Goa, som er en relativt rik delstat!

Her en kombi-dass! Både for sittende og stående!

Hva har så dette med rørlegger å gjøre? Det som slår meg er at verden over er unge og eldre menn ansatt på overnattingssteder og restauranter, og servere mat og drikke til gjester og forbipasserende. De har ikke så mye å gjøre, og mye av dagen er de svært passive. Samtidig ser badet og toalettet ut som en svinesti, og det er lekkasjer i alle retninger, sluk er plassert på det høyeste punkt på badet, toalettringer som er løse, sisterner som ikke fungerer, kraner som ikke kan skrus eller mangler! Til og med på brukbare hoteller med relativ grei standard, står ikke badet og toalett i stil med resten!

Derfor ville jeg som ung håpefull i India fått oversatt våtromsnormen fra VVS grunnkurs i Norge, og revolusjonert den indiske rørleggerbransjen! Og man ville ha blitt høyt verdsatt!

Hva gjør disse i vasken? I Norge er de plassert i et pissoar!

Alle menn i Norge har vært inne på et pissoar, og kjent lukten fra de små kulene som ligger, nettopp oppe i pissoaret! I de to første månedene nord i India, var disse kulene plassert oppe i vasken på badet! Først lurte jeg på om alle tisset på vasken, men det var lite sannsynlig så lenge det var en do der! Hvilken misjon disse kulene har, annet enn å ha den litt kvalme karakteristiske lukta, er jeg noe usikker på, men kanskje de virker hygienisk på en eller annen måte? Problemet mitt var å stå og pussa tennene over disse kulene i vasken. Jeg synes ikke det var noen god følelse å pusse tennene over en pissoarlukt, så jeg kastet alle kulene i do! Noen ganger var ”stanken” fra disse kulene så gjennomtrengende, at hele hotellrommet bar preg av å være et pissoar! Syd for Mumbai har de sluttet med denne tradisjonen, og jeg takker mye for det!

Kryssing av enorme floder i India! Plass til 10-12 folk, en sykkel og 4 mopeder!

En utfordring (for det er vel ikke noe problem?) videre på denne sykkelturen i India, er den høye temperaturen, med en relativt høy luftfuktighet. Jeg tror jeg har bommet litt, da jeg ikke hadde forventet slik varme i mars måned. De siste dagen har jeg syklet med 37-38 grader i skyggen, så det er lite hjelp å stoppe og kjøle seg ned der! I en slik varme er faktisk det beste stedet å være, oppe på sykkelen, slik at jeg får luft mot meg, mens jeg tråkker i vei! I det strøket jeg er i nå, er det dessverre ingen hoteller, banker eller butikker med air-condition, som jeg kan stikke innom for å kjøle meg ned! Det eneste trikset for å unngå varmen er å stå opp grytidlig, og komme seg på sykkelen. Men så er det det å være glad i å være oppe på kvelden, være født B-menneske og hater å stresse om morgenen, når jeg faktisk nå er på ferie! Jeg har justert noe på dagsetappene, og lagt opp et løp med 60-70 km. hver sykkeldag. Det får holde, ellers er faren for dehydrering og tidlig død nærværende!

Vil fortsette å sykle fra beach to beach på vestkysten av India!

Nå er det 900 km. ned til Kanyakumari, Indias sydligste by, og fortsetter jeg å tråkke på pedalene, må jeg vel komme fram en dag!