På torsdag og fredag fikk jeg noe annet å tenke på enn hvor langt jeg skulle sykle og hvor jeg skulle overnatte. På sykkelen har jeg tenkt på livet, kjærligheten og tanker rundt denne noe lange sykkelturen, men ikke på døden. Men døden har jeg nå fått sett på de historiske stedene Neuengamme og Bergen – Belsen.

Ikke alle vet at jeg har jobbet med ungdom i Oslo kommune. I en periode på 2 år jobbet jeg kun med å hjelpe ungdom som var knyttet til det nynazistiske miljøet i Oslo, ut av miljøene. I et mer generelt forebyggende tiltak var jeg med på å planlegge og gjennomføre turer med de ”Hvite bussen” til Polen og Tyskland. Derfor har jeg vært med på 8 turer med elever i 10. klasse til konsentrasjonsleirene Auschwitz, Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück, og fått mye kunnskap om hvordan et autoritært regime utviklet et ekstremt system med forakt for all svakhet. Og hvor konsekvensene ble umenneskelighet med en brutal bestialitet og tidlig død for mange.

Nordmenn bodde i dette bygget. Steinen symboliserer nedbrente brakker.

Neuengamme

Jeg hadde selvsagt hørt om leieren Neuengamme, men hadde ikke satt meg inn i hvor den ekstakt lå. Derfor ble jeg noe overrasket, da jeg syklet rett forbi den. Det var denne leieren svært mange nordmenn (2800) ble sendt til i mars 1945, etter at de var blitt hentet ut av andre konsentrasjonsleire i Tyskland. De aller fleste nordmenn hadde vært fanger i Sachsenhausen, like utenfor Berlin.

Elever, foreldre og lærere fra Vestfossen på studietur.

I Neuengamme møtte jeg skoleelever fra Vestfossen på tematur til Tyskland. Det er ikke tilferdig at kommunen Øvre Eiker har en lang tradisjon (siden -95) med å sende elever på slike turer. På 90-tallet var Hokksund et treffsted for norske nynazister, hvor Tore Tvedt i organisasjonen Vigrid holdt til.

Alle konsentrasjonsleirene til Tyskland.

I 2001 hadde vi med oss tidsvitnet, Eskil Jensen, tidligere bl.a. veidirektør i Norge, på tur med de Hvite bussene. Han ble sendt fra Grini til Sachsenhausen, 18 år gammel. Foran et tilsvarende bilde, som viser plasseringen av alle leirene påpekte han tørt at det var farlig å hoppe ut i fallskjerm over Tyskland, da man kunne risikere å havne rett i en konsentrasjonsleir!

Engelskmenn frigjorde Bergen-Belsen i april - 45, og er der fremdeles!

Det finnes viktigere ting enn sykling!

Bergen – Belsen

Nå hadde ikke jeg i mine tanker på min sykkeltur å reise innom ulike konsentrasjonsleire, da jeg tidligere har fått min dose av nød og død. Så i dag tidlig tråkket jeg videre på min ferd og så at jeg passerte et lite sted som het Bergen.  Tenkte ikke noe spesielt over det, før jeg kom til nok et lite sted med navnet Belsen! Jeg var kommet til Bergen – Belsen! Med min interesse for historie, så måtte jeg bare stopp opp å besøke museet eller KZ-Gedenkstätte, som tyskerne kaller disse stedene.

Alle i Norge har fått med seg en del av krigshistorien på skolen. Bergen-Belsen var faktisk ikke så mye verre (men det går knapt an å bli verre) enn de andre konsentrasjonsleirene, men forfordeligheten som forgikk der ble veldig godt dokumentert av engelskmennene, som kom til leieren i slutten av april -45. De hadde med seg kameraer og profesjonelle fotografer, som skulle dokumentere krigsforbrytelsene.

Det er disse bildene og filmene mange av oss har sett, og som ble spilt av foran nazistene under rettssaken i Nürnberg. Det er her man måtte ta i bruk bulldosere, for å skyve alle likene ned i massegraver.

Anne Frank døde i Bergen-Belsen.

Det var i denne leieren Anne Frank endte sine dager. Hun ble fraktet, sammen med sin søster, på tog fra Auschwitz til Bergen-Belsen, og hun døde av utmattelse og sykdom kun uker før frigjørelsen. Hele 14 000 fanger i denne leieren døde etter frigjørelsen, da de var svært syke og svake, og besto av kun skinn og bein.

Jeg er faktisk fornøyd med å ha fått med meg Nauengamme og Bergen-Belsen, men nå har jeg sett nok lik på bilder og film på en stund. Men et sted jeg lenge har hatt interesse og lyst til å besøke på grunn av en historisk rettssak er Nürnberg, og der vil jeg legge inn neste hviledag.

Ellers har jeg kommet til Braunschweig etter en 10 timers økt langs landeveien. Her har jeg tatt inn på et B&B Hotel, og vil legge inn en hviledag i morra, etter 77 mil på 7 dager.