- Ta gjerne kontakt med meg!
- +47 977 04 658
- knut@sykkeleventyr.no
Nordkapp – Aten på 80 dager!
Hellas er et fint land!
31. oktober 2009Syria – Damaskus!
6. november 2009
Klar for en liten sykkeltur på Nordkapp 15. august!
En oppsummering!
Etter 80 dager på sykkel langs veiene i Europa har jeg kommet til Aten i Hellas! På disse 80 dagene har jeg sittet på sykkelen i 66 dager og hatt 14 hviledager. På fire av sykkeldagene har jeg syklet under 40 km., så det kan vel kalles halve hviledager! Jeg har syklet gjennom ni land, Norge, Danmark, Tyskland, Østerrike, Slovenia, Kroatia, Montenegro, Albania og Hellas og har til nå tilbakelagt 6265 km., og er svært fornøyd med det! Har også vært innom Bosnia, men da som turist og med minibuss!
Noen lurer kanskje på hvordan sykkelturen har vært til nå? Nå har jeg jo skrevet en del på denne siden underveis på turen, men la meg ta en oppsummering om forhold jeg kanskje ikke har skrevet så mye om.
Jeg har ikke vært syk i det hele tatt på turen, og er selvfølgelig svært tilfreds med det. På slike turer er jeg alltid forbredt på å få noe besvær med magen p.g.a. mat og drikke i fremmede land, men har ikke hatt noen problemer med den heller. Jeg har ikke tatt noen medisiner eller forbyggende preparater før turen, så jeg håper jeg holder meg frisk til jeg kommer hjem!
Det var mye fint vær i Nord-Norge, også!
Sykkelen har fungert aldeles utmerket, og de eneste tekniske problemene jeg har hatt underveis er at bagasjebrettet knakk i Norge, og tre eiker på bakhjulet har røket! Jeg har byttet kjede og drevene bak en gang, da de var slitte. Jeg har ikke punktert en eneste gang, da jeg bruker produsenten Schwalbe sine dekk, Maraton Pluss! Vil ikke si det er så ille!
Til nå vil jeg si at sykkelturen kan deles inn i 3 deler, Nordkapp – Kristiansand, Hirtshals – Dubrovnik og Dubrovnik – Aten. Den fjerde delen gjenstår, Damaskus – Kairo, på ca. 1000 km.
Nordkapp – Kristiansand, 2640 km. – 34 dager totalt, 6 hviledager
Allerede dag 3, fra Olderfjord til Alta, forsto jeg at ferden gjennom Norge var noe vel ambisiøs i forhold til antall dager det ville ta til Oslo og antall km. jeg hadde planlagt å sykle hver dag! Det viste seg at jeg trengte noen flere dager enn beregnet. Rart at jeg ikke har fått med meg at det kan regne, blåse og være kald i Norge, særlig i slutten av august, samt at jeg ikke har fått med at det er noen bakker i vårt vakre land! Men jeg kom da fram til Oslo etter 26 dager, og med kun 2 hviledager på ferden! Rakk landskampen Norge – Makedonia på Ullevål 9. september, med 3 timers margin!
Godt å komme til samboer på Solvang kolonihage i Oslo!
På strekningen Nordkapp – Kristiansand brukte jeg 34 dager, etter en deilig 4 dagers pause i Oslo. Strekningen ble totalt på 2640 km. og jeg hadde et gjennomsnitt på 94,2 km. pr. dag.
Første del av denne noe lange sykkeltur var flott, med innlagte besøk hos min samboer, slekt og venner. Men skal man sykle i Nord-Norge bør man kanskje starte før 15. august! Man føler seg også trygg i Norge, om man skulle bli syk eller få problemer av en eller annen art. Man kan språket, kjenner til forholdene i landet og vet hva man skal gjør hvis problemer dukker opp. Denne følelsen er kanskje undervurdert, men det er en god følelse å ha med seg på sykkeltur.
Hirtshals – Dubrovnik, 2700 km. – 30 dager totalt, 5 hviledager
Hm.., er det fjell i horisonten, tro?
På denne strekningen må jeg si at jeg var heldig med været, selv om jeg fikk en god del motvind. Det regnet knapt en eneste dag og temperaturen lå vel på mellom 15 – 20 grader. Terrenget i Danmark og for det meste i Tyskland passer syklister godt, da det stort sett er ganske flatt. P.g.a. det flate landskapet syklet jeg lengre hver dag, og jeg syklet i snitt 108 km. pr. dag på denne distansen.
Tok meg tid til noen historiske tilbakeblikk! Dette er i Nürnberg.
På min ferd gjennom Tyskland syklet jeg rett forbi konsentrasjonsleirene, Neuengamme og Bergen Belsen, og besøkte disse. Jeg besøkte også Dokumentasjonssentret i Nürnberg. Disse stedene viser forhold i tidligere Europa, som får en til å reflektere over nær historie. Jeg tenker en del på den ufattelige friheten og rikdommen mange av oss har i dag, i store deler av Europa. Men fattigdom og håpløshet finnes fremdeles mange steder, og jeg vil møte det ofte på denne turen.
Thomas og meg i Graz i Østerrike!
Nå var det ikke så mye slekt eller venner å besøke, men en venn fikk jeg da besøkt i Graz i Østerrike! I starten av oktober planla min samboer og jeg at hun kunne fly til Dubrovnik og treffe meg der. Dette gjorde også sitt til at jeg måtte holde farta opp, for å rekke frem til Dubrovnik i tide! Mener jeg kan huske at jeg fremdeles var ved godt mot, humøret på topp og kroppen fungerte bra, når jeg ankom Dubrovnik.
Svært hyggelig med besøk av samboer i Kroatia!
Dubrovnik – Aten, 950 km. – 16 dager totalt, 3 hviledager
Vakkert langs kysten av Kroatia!
På denne distansen begynte jeg å kjenne at det gikk noe tyngre og kroppen begynte å bli sliten! Motivasjonen for sykling falt, ettersom været ble betydelig dårligere. Jeg er og blir en godværssyklist, og kan fort miste humøret og bli deppa i regnvær! Det er ikke gøy å sykle hele dager i tungt regnvær! Farta på denne delen av reisen sank betraktelig, og jeg gjorde kun 71 km. pr. dag frem mot Aten.
Lunsj ved et jugoslavisk minnesmerke etter den 2. verdenskrig.
Noen ganger spør jeg meg seg om poenget med å reise gjennom fattige, møkkete, forurensede, søplete land, med dårlig utbygd infrastruktur (les Albania), og har ikke funnet noe godt svar! Det samme spørsmål kan vel stilles om samtlige land jeg skal gjennom i Afrika. Men svaret ligger kanskje i spenningen og nysgjerrigheten av å se og oppleve fremmede land og kulturer, fjernt fra det man er vant med i Norge.
På min ferd gjennom Albania har nok arten hund, små eller store, mistet en venn, og min forkjærlighet for katter har nok økt betraktelig! Jeg har merket at jeg spontant reagerer fysisk i muskulaturen, med en gang en hund kommer brått på! Jeg kan også kjenne at kommer sinte hunder for nærme meg, kan også jeg bli farlig! Ingen god følelse!
Godt å komme frem til Aten! Her på Akropolis.
Ettersom jeg skal fly hjem fra Kairo i slutten av november, gikk flere av mine planer ut på å ta noen snarveier med båt i Middelhavet. Men det har vist seg at båttrafikken i Middelhavet er noe mer begrenset enn det jeg trodde, på denne tiden av året! Det går f.eks. ingen båter til Kypros fra Aten, heller ikke fra Rhodos. Jeg har heller ikke funnet noen båter fra Kypros til Israel, så den muligheten falt også bort.
Derfor har jeg i dag kjøpt meg en flybillett til Damaskus i Syria, via et 7 timers opphold på Kypros. Fra Syria til Kairo er det ca. 100 mil, hvis man velger å sykle gjennom Sinaiørkenen. En annen mulighet er å ta båt fra Al Aquaba i Jordan til Egypt, så slipper man å passere Israel ved Rødehavet. Da er det mulig å holde seg langs kysten og sykle innom Sharm El Sheikh, men veien til Kairo blir noe lengre. Vi får se hva jeg gjør etter hvert!
