Stilte klokka på 07 og spratt opp da den ringte! Nå var det bare å kaste i seg frokost, pakke sekkene og komme seg av gårde mot Oslo. Været var topp, med en sterk høstsol.
Jeg så frem til sykling i flatt jordbrukslandskap over Hadeland. Min kunnskap om norsk geografi er brukbar, men er det noe jeg bør heve kunnskapsnivået på, så er det topografien i Norge! Ut fra Gjøvik starter en bakke på minst 6 km. mot Raufoss. Riksvei 4 lå der klar til bruk, men det var ulovlig å sykle der!
Dette hadde jeg ikke tid til å bry meg om, og tok sjansen på at politiet ikke hadde stått opp enda!
Veien går ned til Einavatnet, og tenkte at nå er det vel flatt resten av veien. Så feil kan man ta! Ved enden av vannet starter en oppstigning til Lyngna, 600 m.o.h. Når man ser skilt til alpinanlegg, forstår en at man har kommet høyt! Sliten og sulten måtte jeg ha en pause, og det så ikke lyst ut. Jeg hadde brukt 3 timer på 4 mil!
Men så gikk det utfor med en bakke på 6 km. hvor man ruller nedover. I farta så jeg at veimyndighetene ville ha syklister inn på sideveier, men ligger man i 50 km/t, så nekter jeg å ta av!
Nå gikk det bedre, og Jaren, Gran og Harestua fyker forbi. Fra Stryken merker jeg noe helt uvanlig, medvind, og det er nå blitt lov å sykle på riksvei 4!
Det er deilig å nå Oslogrensa, og det ser ut til at jeg vil rekke landskampen Norge – Makedonia! Ganske sliten etter 125 km. ankommer jeg Solvang hagekoloni etter 9 timer, og får endelig møte min kjæreste!
Distansen Nordkapp – Oslo er tilbakelagt og jeg har syklet 2220 km. på 26 dager, og kun to av dem har vært hviledager. Jeg har erfart at flere hviledager må legges inn i skjemaet!
Nå venter 4 dagers hvile før ferden går videre mot Kairo!