Etter 81 etapper fra starten i Quito og sydover har jeg nå syklet ferdig 7 av 9 seksjoner på The Andes Trail og har kommet til regionen Patagonia og byen Bariloche i Argentina, og har passert 7000 km. på min ferd mot Ushuaía. The Andes Trail går gjennom Argentina vest i landet og følger kanten på Andesfjellene. Rett nord for Mendoza passerte vi det høyeste fjellet i hele Amerika, Aconcagua på 6962 m.o.h. Det kan nevnes at begge søstrene Vollan har vært på toppen av fjellet i januar 2011!
I det strøket av Argentina jeg har syklet den siste måneden bor det nesten ingen mennesker, hvis man ser bort fra enkelte større byer som Salta og Mendoza. Med sine drøye 41 millioner innbyggere er befolkningstettheten i Argentina på nivå med Norge, da de har 15 innbyggere pr. kvadratkilometer. Men langt vest i landet bor det ikke så mange, og det er lange avstander hvor jeg ikke har ser noen tegn til folk eller sivilisasjon. Og veiene kan gå rett fram i mange lange kilometer, hvor enden av veien kan skimtes i horisonten. Men der det er fruktbar mark for dyrking av druer, er det stor produksjon av argentinsk vin, og vinrankene står i lange rekker, så langt øyet kan se.
Men for det meste har jeg vært i naturskjønne omgivelser i 800 – 2000 meters høyde over havet, hvor det snø på fjelltoppene over 1500 m.o.h. Team Norway fleiper litt med at ”the route are so scenic”, da vi alle er vokst opp i nærheten av fjell med snø på! Men kommer du fra Nederland er vel alt over 100 m.o.h. interessant!
I siste halvdel av oktober var været brukbart mellom byene Salta og Mendoza, med temperaturer over 30 grader på det beste. Og ved ankomst Mendoza var det mulig å finne fram shortsen og sandalene, da det var godt og varmt gjennom hele døgnet, også sent på kvelden. Derfor var det mulig å sitte utendørs og nyte et bedre måltid og drikke god argentinsk vin.
Men kun to dager etter Mendoza opplevde jeg et fall i temperaturer jeg neppe har opplevd tidligere, da det fort gikk fra 25-30 grader til rundt 0 grader i løpet av disse dagene, og det var snøfnugg i lufta! I følge arrangøren Bike-Dreams har de ikke opplevd slik kulde på dette tidspunktet av turen, og i følge tidligere deltakere var det ca. 10 grader høyere temperatur på turen i 2012! Det er også ekstra tøft med denne kulden, da vi nå stort sett bor i telt, og vil gjøre det helt til slutten av turen!
Det har også vært en god del vind de siste ukene, som er ok så lenge den kommer bakfra! 3. november syklet jeg alene over et høydedrag 1500 m.o.h. og fikk en meget sterk vind mitt i fleisen! Enkelte ganger var det enklere å hoppe av sykkelen, og heller gå mot vinden! Da blåser det brukbart, og 115 km. blir fort en lang dagsetappe! Andre dager har vært harde pga. elendige grusveier, hvor man enkelte steder også må gå av sykkelen, da det er for løst underlagt til å sykle på! Som den godværs syklisten jeg er, så misliker jeg sterkt motvind og dårlige grusveier, samt motbakker og regnvær! Det beste er å sykle i sol med medvind og mange nedoverbakker!
I de siste ukene har jeg begynt å merke at jeg har syklet en liten bit i år, og har begynt å få litt vondt rundt begge knær! Som skrevet har det vært noen slitsomme dager de siste ukene, og tar jeg med India i år, har jeg passert 12 000 km. på sykkelsetet. En dame på min alder fra Australia, som har de samme symptomene med knærne, var på sykehuset i Bariloche og fikk bekreftet at de var noe overbelastet. Legen sa at hun måtte legge inn flere hviledager og ta noen smertestillende og betennelsesdempende piller! Så jeg får se om også mine knær trenger noen ekstra hviledager på vei mot Ushuaía! Både 17. og 18. november er det 1200 høydemetre på 110 km. med grusvei i Chile, som frister svært lite akkurat nå!
Med en måned igjen av min ferd gjennom Sør-Amerika og sykling gjennom India tidligere i år, har jeg den siste tiden vært pent nødt til å tenke på hjemkomsten til Norge og fremtidig lønnsarbeid! Siden jeg sa opp min faste jobb i Oslo kommune i 2009, har jeg kun søkt etter kortvarig arbeid, dvs. vikariater eller prosjektarbeider i en eller annen form. Og det har gått bra! Men nå kan jeg tenke meg å søke på en fast stilling igjen, da jeg har fått sett og opplevd en god del av verden de siste 7 årene, og kan tenke å ta det litt med ro igjen! Norge er også et fint ferieland!
Siden jeg satte i gang med litt aktiv ferie med å sykle den kjente og kjære Silkeveien via Sentral-Asia fra Istanbul til Beijing i 2008 og senere har krysset Europa, Afrika, India og nå holder på med å sykle Sør-Amerika på langs, har jeg besøkt 46 land i fire verdensdeler, hvor jeg har syklet i 40 av dem! Så det er vel på tide å legge inn en liten pause nå!
Hvor langt jeg har syklet i Norge siden jeg kjøpte meg en ny sykkel i 1997 er noe usikkert, men jeg har da i alle fall vært innom alle de 19 fylkene i Norge på sykkel! Og etter hvert som interessen for sykling ble sterke og jeg fikk gjennomført noen ritt og lengre turer i Norge hver sommer, så ble det noen hundre mil hvert år.
Når det gjelder hvor langt jeg har syklet i utlandet, har jeg bedre kontroll! Det startet med å dra på treningsleir på Mallorca i påskeferien i 2005 og i 2006, hvor minimumskravet til trening ble satt til 100 mil hver påske! Oppsummerer man mine sykkelturer i Asia, Europa, Afrika og i Sør-Amerika frem til byen jeg nå er i, Bariloche, har jeg syklet 42425 km. utenfor Norges grenser. Distansen rundt jordkloden langs ekvator er på 40075 km., så den lengden er passert for en stund siden!
Det er igjen to seksjoner (nr. 8 og nr. 9) før jeg vil nå mitt mål – verdens mest sydligste by Ushuaía søndag 14. desember. På disse to seksjonene er det igjen 27 dagsetapper og 2784 km., og det er lagt inn 4 hviledager.
Seksjon 8 ser ekstra hard ut da det er 7 sykkeldager og kun en hviledag, før det er nye 9 sykkeldager til neste hviledag. Seksjonen går fra Bariloche til El Calafate og er på 1650 km. og hvor jeg må klatre opp 16 480 høydemetre med min sykkel! På denne seksjonen skal vi også innom det femte og siste landet på denne turen, Chile, hvor vi blir en uke. Og så får vi se om mine knær treger litt ekstra hvile?