Så var eventyret over og jeg har kommet til reisens slutt! I morgen setter jeg meg på flyet hjem, og har faktisk en stor hjemlengsel! Kanskje ikke så rart da jeg har vært mer eller mindre på reisefot siden starten på Nordkapp 15. august 2009, og har vært innom 27 land på 3 kontinenter! Og jeg ser frem til å komme hjem til sol og varme, for her nede er det vinter, kaldt og mørkt! Under VM har det faktisk vært tid til å reflektere litt over livet, døden og kjærligheten! Og litt fotball, da!
De aller fleste av oss har en jobb og en bolig. Det har også jeg hatt det meste av mitt liv! Men jeg hadde lenge gått rundt og drømt om å gjøre noe annet! Det trengte ikke være så spektakulært, men det å kunne ta seg den friheten til å gjøre noe annen enn å være en lønnsslave til evig tid, har fristet meg lenge. Man lever visst bare en gang og jeg har aldri vært inne på tanken om å utsette ting til jeg blir pensjonist! Man kan bli syk og skrøpelig, og man orker kanskje ikke så mye pes når man trekker på åra! Kanskje ikke å sykle til Afrika? Så har man lyst til å gjøre noe ekstraordinært, så er det greit at man ikke utsetter det alt for lenge. Man kan dø i morra!
Denne lange reisen, stort sett på sykkel, begynte å vokse frem i meg rundt 2005-06. Etter at Sør-Afrika hadde fått tildelt VM i fotball i 2010, så jeg muligheten til å slå sammen to (ganske) store interesser jeg har, nemlig sykling og fotball! Jeg har ofte i mitt liv gått rundt med ulike (syke?) planer i hue, og drømt meg bort til fremmede land. Men jeg liker ikke kun å sitte og prate om ting, men jeg må gjøre det! Jeg har vel ofte tenkt at det er bedre å angre på ting man gjør, enn å angre på ting man hadde lyst til å gjøre, men aldri turte og ta sjansen!
Ettersom det fremdeles var såpass lenge til VM i 2010, rakk jeg å ta en test, for å se om jeg var kar til å sykle lengre enn langt! Derfor økte jeg treningsmengden på sykkel i 2006-07, til ca. 500 mil i året. Således var jeg i brukbar form, og besluttet i 2008 å sykle fra Istanbul i Tyrkia til Beijing i Kina. Det ble en distanse på 9440 km., gjennom Sentral-Asia, som gikk greit. Og jeg syklet hver meter!
Setter jeg meg noen mål har jeg en lei tendens til å prøve å nå de, koste hva det koste vil! Jeg tok sjansen på å si opp min jobb i Oslo kommune etter 20 års lang og tro tjeneste og solgte min leilighet, før jeg tråkket i vei fra Nordkapp 15. august 2009! Nå vil vel mange si at jeg har brent noen bruer og står på bar bakke når jeg kommer hjem igjen! Jeg vil heller si at jeg starter med blanke ark! Det kommer alltid an på hvordan man tolker virkeligheten! Jeg har da lang arbeidserfaring og en grei CV i lomma, skal man vite!! Og kanskje 30 000 km. på sykkel på 2 år kan virke positivt inn på en CV? Så en interessant jobb skal jeg nok få meg!
Og jeg har da den store friheten til å gjøre akkurat hva jeg vil! Som kan være en litt ambivalent følelse, en gang i blant! Jobb, bolig (og kjæreste?) gir en slags form for trygghet! Arbeidsledig, uten bopel (og ingen kjæreste!) kan virke litt utrygt! Arbeidsledig uten fast bopel er vel heller ikke det beste sjekketrikset! Men jeg kan da søke jobber i hele Norge, da jeg aldri har vært noe særlig stedbunnen av natur! Så hvis noen har et fett jobbtilbud til meg, så tar jeg det gjerne i mot!
Hele Sør-Afrika har stått på hue for å gjøre dette til en folkefest, og det har det vært. Det var mye skriverier om kriminaliteten her nede før VM, men jeg har ikke opplevd noen problemer. Snarere tvert i mot. Folk har vært hyggelige og det har vært gøy å se på det yrende folkelivet på kamparenaene, med det øredøvende bråket fra tusener av vuvuzelaer! Det har krydd av politi og vakter i gatene og også de kriminelle har ligget lavt i terrenget! Har hørt at kriminaliteten har sunket med 30 % under VM!
Kan man litt om Sør-Afrikas historie, så har det vært stort for dem å få lov til arrangere VM i fotball! Det er ikke mange årene siden nasjonen var uglesett og utfryst fra det gode selskap i verdenssamfunnet! For 30 år siden hadde vel ikke de svarte eller fargende fått lov til å gå på kamp på stadion?
Dette VM har vel vært på sitt jevne, og faktisk med en god del overraskelser. At både Italia og Frankrike røk ut i første runde var vel ikke forventet. At England ikke helt får det til, er som det pleier å være! Og at sambadansende brasilianere får seg en på tryne er alltid gøy! De tror alltid de er verdensmestere fra første runde! Og at Tyskland går til semifinale er ingen bombe, det gjør de nesten hver gang! Uruguay ble VMs største overraskelse! De hadde jeg tippet utslått i første runde!
Europa som kontinent gjorde sitt dårligste VM på svært lenge, med kun tre lag til kvartfinale. Men for første gang i VM-historien tok et europeisk land gullet, i et mesterskap spilt utenfor Europa! Jeg synes litt synd på Sør-Afrika, som klarte å bli det første vertslandet, som ikke gikk videre fra første runde. Åpningskampen mot Mexico ble nøkkelkampen, som de burde ha vunnet! Jeg synes også litt synd på Ghana, som brant en straffe i det 120. minuttet mot Uruguay i kvartfinalen på Soccer City!
Under dette VM fikk jeg med meg 6 kamper, hvor selvfølgelig finalen var høydepunktet! Nå har jeg kommet opp i 38 sette VM-kamper på fire verdensmesterskap, i -82, -86, -90 og nå altså i 2010! Det spørs om jeg må runde av min VM-historie, med mitt femte VM i Brasil i 2014! For det er vel det som er fotballens hjemland?
Har faktisk begynte å tenke noen tanker om å sykle dit! Men hvor starten skal gå fra må jeg nok forske litt nærmere på! Har jo lært litt om vær, vind, bakker og sist men ikke minst distanser, de siste åra! Og jeg har da i alle fall lært en vikting ting på denne turen. At det er mye morsommere og mer sosialt å sykle sammen med noen! Det var litt stusselig enkelte ganger på vei mot Kairo, å tråkke langs landeveien mil etter mil alene! Men det kan jo hende at min fremtidige kjæreste(?) kan få meg bort fra slike tanker, eller så kan hun gjerne bli med på turen!
Sykkelturen fra Nordkapp til Cape Town har jeg skrevet mye om og oppsummert i blogginnlegget 19.mai. Så de som har noe interesse av å lese om turen, kan titte i arkivet på denne bloggen!
Er det noen langdistansetravere ute i verden som går rundt med noen sykkeldrømmer for fremtiden, og har en del spørsmål på lur, så er det bare å sende en melding gjennom denne bloggen eller en e-post til min adresse: knutew@hotmail.com. Om jeg kan svare på spørsmålene gjenstår å se, men jeg har da noe peiling på sykkelturer, som går litt lengre enn til bakeren på hjørnet! Og et lite tips til gutta, som har kone, samboer eller kjæreste, og går med slike sykkeldrømmer! Kom med dine planer i god tid, gi mye kjærlighet, så kanskje du kan få aksept for din utferdstrang og få gjennomført din Drømmereise! Ellers kan det gå deg riktig ille!!!
Så vil jeg takke alle de som har fulgt med på bloggen min og de som har kommet med kommentarer! Og takk for alle lykkeønskningene underveis på turen, de har varmet! Jeg synes jo det er litt artig at folk er innom og leser på bloggen, så jeg ikke skriver rett ut i løse lufta! Til nå har det vært 32 500 treff inne på bloggen, som jeg synes ikke er så ille! Og til slutt vil jeg takke Peder Stabell, som lagde det flotte oppsettet til bloggen for meg. Takk for meg!