Ved ankomst til Punta Arenas og Magellanstredet så jeg igjen havet for første gang siden 20. august!

I går ankom jeg kystbyen Punta Arenas, som ligger ved Magellanstredet i Chile. Historien om sjøfareren Ferdinand Magellan er en historie om eventyrlyst og vågemot og han gikk en god skole ved å seile til India allerede i 1505. Magellan var født i Portugal i 1480 og var en portugisisk oppdager som seilte for kongedømmet Spania, og han ble den første som seilte fra Europa til Asia i vestlig retning. I september 1519 la han ut fra Spania på sin ekspedisjon vestover, og var den første europeiske sjøfarer som nådde Stillehavet og det var han som gav havet sitt navn. Magellans ekspedisjonen lyktes til slutt etter mange strabaser å gjennomføre den første jordomseiling, men han selv døde underveis i et basketak på Filippinene 27. april 1521. Bare ett av hans 5 skip kom tilbake til Spania, hvor det kun var 18 overlevende av et mannskap på 270, som la ut tre år tidligere. Men Magellan ble husket og fikk æren for denne seilerbragden. PS. Engelskmannen Francis Drake var den første som gjorde en jordomseiling, og kom levende tilbake! Bedriften gjorde han mellom 1577 – 1580, og han seilte gjennom Magellanstredet til Stillehavet!

På vei inn i den vakre nasjonalparken Torres del Paine!

Tre dager etter avreisen fra El Calafate syklet vi inn i den vakre nasjonalparken Torres del Paine og slo opp teltet på campingplassen, rett nedenfor den massive fjellformasjonen. Denne nasjonalparken er kjent for sin spesielle fjellformasjon, som heter Las Torres, Tårnene, som man lett kan forstå har fått dette navnet, når man ser dem.

På en hviledag går man selvfølgelig på tur i fjellet!

Den flate tørre pampasen har tatt slutt og vakker natur dukket opp!

Og hva kan man gjøre i en kjent nasjonalpark på en hviledag, når fjellet ligger rett utenfor teltet? Det ble selvfølgelig en fin fottur i fjellet, hvor jeg ikke holdt så stor fart, da det var ca. 1000 høydemetre som skulle forseres. Målet var gå opp til en innsjø, rett nedenfor Las Torres, og ta de spesielle fjellene i øyensyn. Fjellturen går i en fast trase, hvor det ikke er lov til å gå utenfor, og man kan forstå dette når man leser litt om parkens historie de siste 30 årene!

Mektige fjellformasjoner ved Las Torres i Chile!

I 1985 klare en turist å starte en brann, som brant ned 150 km²og i 2005 klarte en tsjekkisk backpacker a sette fyr på nasjonalparken og nye 155 km² brant ned i en brann som varte i 10 dager. Den tsjekkiske regjering donerte US $ 1 million! Og som ikke dette skulle være nok, så klarte en israelsk backpacker å sette fyr på parken i 2012, og svidde av nye 176 km², og den israelske regjering sendte over ekspertise og lovte å donere trær til den nedbrente sonen!

Spesielle fjell som rager 2500 m.o.h.!

I nasjonalparken kunne jeg se at det var mange yngre folk i 20-årene, som gikk rundt med fullt fjellutstyr, da det var mulig å overnatte på ulike campingplasser i fjellheimen. Jeg så på plakater at det var mulig å ta en rundtur på 8 – 10 dager i fjellene i nasjonalparken. Det er mange ting jeg ikke forstår, og her en av dem! Jeg kan sykle 150 km. hver dag i en uke, med innlagt 2000 høydemetre hver dag, uten å bli nevneverdig støl. Men etter en gåtur litt oppover i en fjellheim over noen timer, gjør meg støl over flere dager! Og da snakker vi om virkelig støl, hvor det faktisk gjør vondt å bevege seg! Er det noen som kan forklare meg den store forskjellen i muskulaturen etter sykling og fjellvandring?

Her smiler Kristin og vil oppleve en bursdag i sterke vindkast hun neppe vil glemme!

Sliten etter lang dag i sterk storm, men bursdagsfeiring ble det!

På kvelden etter fjellturen blåste det opp, og vinden kom i sterke kast i løpet av natta. Kastene var så sterke at jeg ble engstelig for at teltet skulle revne. P.g.a. mine ekstremt støle bein og den sterke vinden, bestemte jeg meg for å gå på en av våre lastebiler, og heller hvile mine bein. Det skulle viste seg å være en god beslutning!

Her er bekreftelsen på full storm på en lokal værstasjon! Og vinden fikk du midt i trynet!

De første 10 km. virket greie, med sol og litt vind i riktig retning. Men så brøt helvete løs! Det jeg skrev om vind i forrige innlegg på denne bloggen, kan ha vært sterk kuling, men nå snakker vi om vind opp mot 100 km. i timen! Vindstyrke rundt 100 km/t eller opp mot 28 sek./meter blir definert som full storm, og det var det denne dagen! De aller sterkeste karene i teten måtte også gå av sykkelen og dytte den mot vinden, og de brukte 5 timer på de første 48 km. til lunsj!

Det kan være tøffe dager i Patagonia!

Og det var kun de aller sterkeste som kom til lunsj denne dagen, da resten måtte søke ly for vinden, da det fløy stein i lufta! Til slutt var det kun 8 syklister som kom seg gjennom denne stormen, og nå er det kun 4 syklister igjen, som har syklet hele distansen fra Quito!

Pingviner er kuule dyr!

Ved ankomst til Punta Arenas var det en ting som sto på programmet, og det var å besøke pingvinene! Ved vårt hostal var det bare å kjøpe billett til buss, som ville plukke oss opp! Det ble en times kjøring i minibuss før vi fikk sett pingvinene, som de var noe lavere enn jeg hadde trodd! Men artige er de, der de vagger bortover!

Det var 10 000 pingviner i denne kolonien!

I morgen forsetter ferden fra Punta Arenas mot Ushuaía, som jeg vil nå om 5 dager, søndag 14. desember. Det blir en hyggelig start på morgendagen, da vi skal begynne med en 2-timers båttur over Magellanstredet til byen Porvenir! Vi vil også slå sammen dag 2 og 3, til en etappe på 158 km., og ta en ekstra hviledag i Rio Grande ved Atlanterhavskysten, i den argentinske provinsen Tierra del Fuego – Ildlandet! Nå går det mot slutten av denne turen – og jeg håper vinden vil løye de neste dagene!