Møtte to hyggelige karer fra Australia, Tom Cornish og Will Pitt-Thacker, som også var på sykkeltur i India!

På vei mot Ajmer stoppet jeg tilfeldig opp på et sted langs veien for å hvile litt og kjøpe meg en brus. Bak et gjerde sto to karer fra Australia og mekka på en sykkel, som sto opp ned, da sykkelen var punktert. De hadde overnattet på stedet og hadde ikke kommet seg avgårde, selv om klokka var nærmere 12. De slet med en del ting, som evige punkteringer, både på sykler og tilhengere, som begge hadde med seg. Videre hadde de problemer med å feste en henger til sykkelen, uten at bakhjulet subbet i hengeren. ”Faren” med å ta med en henger eller bruke fire sykkelvesker, to på forhjul og to på bakhjul, er at man får så god plass, og tar selvfølgelig med alt for mye, og glemmer at man skal sykle rundt i verden med dette! Den feilen har jeg gjort, og lært av det!

Ikke så lett å se, men kamera på stativ er gjort klart til intervju – av meg!

Men kanskje disse gutta trengte sine tilhengere, da de hadde med seg en hel haug av kameraer og stativer, da de skulle lage en dokumentar om sin sykkeltur i India! Så de rigget selvfølgelig opp et kamera og gjennomførte et intervju med meg, og jeg fikk problemer med å svare på proper English, da en del spørsmål dreide seg om sykling med tanke på environment og sustainable – hvaforno? Vil vente spent på premieren av dokumentaren, men spørs om ikke jeg er klippet bort!

Her presenterer gutta sitt prosjekt om miljøvennlig turisme!

http://wheels2travel.com/pitch-trailer/

Huff, nok en punktering på hengeren!

Gutta fra Australia var unge karer i slutten av 20-åra, og det virket på meg at de var noe uerfarne med lengre sykkelturen og hadde muligens noe begrenset teknisk innsikt! Og ikke nok med det! Den ene karer slet med et vondt kne, fra en gammel rugby skade, og siktet på sykehuset i Ajmer, når han kom dit!

Sjekk denne video, så får du se gutta fra Australia, smyge seg frem i India!

Jeg fikk litt dårlig samvittighet da jeg i forkant av deres fortellinger om alle deres punkteringer, hadde nevnt at jeg hadde hatt null punkteringer fra Katmandu! Nå har jo jeg en tung erfaring med lange sykkelturer og bruker alltid spesialdekk, som selvfølgelig (!) blir produsert i Tyskland og heter Schwalbe Maraton Plus. Det er kongen av alle dekk på langtur, og jeg tror jeg punkterte 2-3 ganger på 18 000 km. fra Nordkapp til Cape Town med disse dekkene! Jeg syklet til Addis Abeba i Etiopia før jeg skiftet dekk, og brukte de så fram til Cape Town!

Litt eplekjekk – to dager senere fikk jeg min første punktering etter 1800 km.!

Gutta fra Australia og jeg kom i god kontakt og ble enige om å sykle sammen til byen Ajmer, som lå 35 km. unna, noe jeg hadde brukt to timer på å nå. Med disse gutta gikk det saktere – fryktelig sakte, og timene gikk! Etter 15 km. kom nok en punktering, på en tilhenger, og fyren fikk haik med en traktor med henger til nærmeste sykkelverksted 2 km. unna. Vel fremme hadde den andre karen også punktert på sin henger, så gutta på sykkelverkstedet fikk noe å gjøre!

Etter lapping av dekk fortsatte ferden mot Ajmer, som fremdeles lå 20 km. unna, og klokka hadde passert 16.00! Men gutta tråkka videre i sitt rolige tempo, og jeg hadde heller ikke hastverk, da jeg har flybillett tilbake til Norge i midten av mai! Jeg bruker alltid pulsbelte på mine sykkelturer, og har aldri hatt så lav frekvens på mitt hjerte på tidligere turer! Vi nådde Ajmer ved solnedgang i 19-tiden og fant oss et hotell, før de måtte haste videre til sykehus for å sjekke kneet til ex-rugby spilleren!

Vi tok felles frokost dagen etter, før jeg satte kursen mot den lille byen Pushkar, kun 12 km. unna., hvor hippier valfartet til for noen tiår tilbake.

Pushkar

Pushkar i strålende sol og varme!

Pushkar er noe for seg selv i Rajasthan, og er en velkjent hellig by for pilgrimer, som en from hindu bør besøke minst en gang i livet. Byen ligger rundt en hellig innsjø, som mytene sier oppsto da Brahma lot en lotus blomst falle ned der. Rundt innsjøen er det 52 plasser (ghats) hvor pilgrimmer kan bade, og det kryr av over 400 templer i byen! Det hørtes musikk, trommer, klokker og sang, og jeg var tilbake i filmen ”Hair” med mye Hare Krishna i tekstene!

Mye fint å få kjøpt, men det er veldig liten plass på en sykkel!

Hippier skal visst ha valfartet til Pushkar noen tiår tilbake, men det var få hippier å finne, som ikke kom som en bombe, da de var her for 40-50 år siden, og har sikkert oppnådd nirvana andre steder! Hele hovedgaten i Pushkar er som en stor basar et par km., hvor det selges mye klær, sko, stoffer, vesker i skinn, og mye annet krimskrams til turistene, som det var end el av. Det var også flere flotte restauranter og cafeer (med wi-fi!), plassert på hustak, hvor man hadde en fin utsikt over innsjøen og byen.

Kanskje ikke bare tobakk man røyker med disse pipene?

I Pushkar var det mulig å ta seg en tur på kamelryggen!

Ved ankomst Pushkar tok jeg inn på et flott hotell helt i utkanten av byen i stille landlige omgivelser, da jeg var sliten av å bo midt i storbyene Jaipur og Ajmer. I resepsjonen på hotellet sto en hyggelig mann, som jeg avdekket nasjonaliteten til ganske raskt, da han bar rundt på boken ”India”, skrevet av Torbjørn Færøvik, som jeg for øvrig har lest to ganger! Mannen var en pensjonert lærer fra Volda, og var på rundreise i India i 4 uker, og da kan Færøviks bok være en fin ledetråd. Han sto på farten for å dra videre med tog til byen Jodhpur lengre vest. Et godt råd fra den reisende var å gifte seg med en yngre kone, så kan hun fortsette og jobbe, og holde liv i gubbens reiselyst!

Står skrevet at det er 400 templer i pilgrimsbyen Pushkar!

Etter tre transportetapper langs highway NH-79, har jeg nå kommet til byen Chittorgarh, som er mest kjent for å ha Rajasthans største fort på et høydedrag øst for byen. Litt tung i beina etter tre dager langs veien, men vil prøve å nå Udaipur i morgen, en distanse på drøye 100 km. Skifter ikke vinden retningen den har hatt de siste dagen, vil jeg få medvind hele veien! Yippi!

Pushkar by night!