Avreise med ferje fra Mumbai fra Gateway of India. Hotellet Taj Mahal Palace midt i bilde.

De siste to ukene har jeg oppholdt meg langs kysten i delstaten Maharashtra, hvor det ikke har vært tilgang til nettverk å oppdrive! Nå har jeg kommet til mer sivilisert strøk med flere turister i delstaten Goa, og har slått meg ned i en hytte på Arambol beach, hvor jeg møtte igjen Ruth Søderstrøm, som er på en 3 ukers ferie i India. Det har gått over to måneder siden jeg startet på sykkelturen fra Katmandu i Nepal, og tenkte det kunne være tid for en liten oppsummering om stort og smått!

Ferden fra Mumbai til delstaten Goa, ble en distanse på 590 km. Strekningen ble gjort unna på 10 dager, med en innlagt hviledag. Jeg synes sykkelturen bare blir mer og mer spennende, og jeg hadde sett fram til å nå Det indiske havet, med sine flotte strender omkranset av palmer og blå himmel. Under planleggingen av sykkelturen hadde jeg antatt at ferden syd for Mumbai, ville bli annerledes enn i innlandet nord i India, og har fått helt rett i det!

Noen fjorder må krysses med båt!

Videoklipp: Langs kysten syd for Mumbai

Ved avreise fra Mumbai tok jeg en ferje sydover fra Gateway of India og kom til fastlandet etter en times tid. Nå skulle kyststripa i delstaten Maharashtra utforskes. Mens hele ferden nord i India inntil Mumbai hadde gått i et svært flatt landskap, fikk jeg nå kjørt meg i bratte bakker i et mer kupert terreng, mellom fiskerlandsbyer langs kysten, og min computer fikk fortalt meg at jeg har syklet opp 5355 høydemetre på strekningen.

Noen trær har fått grått hår!

Jeg hadde fått sendt hjem 3 kg. bagasje fra Mumbai, men fremdeles må jeg trekke med meg snaue 30 kg. opp alle bakken, og det merkes! Inntil Mumbai hadde ikke varmen vært noe stort problem, men nå kan det bli virkelig hett i sola, hvor temperaturen om morgenen ligger på ca. 25 grader og stiger til ca. 50 i løpet av dagen. Vel og merke i sola! Hvor mange liter vann og brus jeg drikker i løpet av dagen er jeg noe usikker på, men tror det fort kan bli 6-8 liter, og jeg er påpasselig med alltid å ha noe drikkende på sykkelen!

Ikke alltid like lett å finne ut hvor jeg skal, da alle skilt er tekstet på marathi!

I strøket langs kysten ligger det små landsbyer i høyden, som lever av jordbruk og dyrehold, mens ved havet ligger landsbyer med store og små fiskebåter, hvor fiske er en næringsvei. Det var få (eller ingen!) turister i dette området, og ofte passerte jeg lange flotte strender, som ligger urørte av moderne turisme.

Lange flotte strender ligger urørte, langt fra moderne trurisme!

I motsetning til befolkningen i delstatene Bihar og Uttar Pradesh er folkene i delstaten Maharashtra noe mer sky og  tilbakeholdne, og kommer ikke løpende når jeg stopper opp for bunkring av vann. Høyst sannsynlig er de noe mer vant med vestlige turister. Men noen få tar kontakt og lurer på hvor jeg kommer fra og hvor jeg har tenkt meg, og faste spørsmål er hva jeg heter, hvilket land jeg kommer fra, hvor jeg skal og noen ganger hvor gammel jeg er.  Når jeg sier jeg har passert 50 år, stusser de litt, og synes jeg holder meg godt! Langs veien roper folk hei – hvordan har du det, og mens jeg ruller videre langs veien roper barna bye – bye!

Det går mye opp og ned langs kysten!

Alle folk jeg møter er nysgjerrige, elskverdige og imøtekommende, og flere spør om det er noe jeg trenger, eller om de kan hjelpe meg på noe vis. Jeg føler absolutt trygghet i møte med folk, og har kun møtt en idiot på 350 mil i India, som er en brukbar statistikk! Syklende turister er svært uvanlig i India, og særlig i delstatene Bihar og Uttar Pradesh, vekket jeg en stor interesse. Sittende på sykkelen har jeg tenkt at om en afrikaner hadde syklet gjennom Gudbrandsdalen på 30-tallet, ville han ha vekket sammen oppmerksomhet, som jeg har erfart i India!

Besøk i en liten fiskerlandsby!

Samarbeid på jobben hjelper!

I en fiskerlandsby møtte jeg en gruppe menn, som inviterte meg hjem til lunsj, som jeg takket ja til. De kunne lite engelsk, men min lommeparlør med 15 indiske språk, ble funnet fram og slått opp på språket maharati. Lommeparløren gjør alltid stor suksess, især når jeg prøver å snakke deres språk, som alltid frembringer latter! Det føltes som om hele den lille landsbyen, som besto av en klynge med 10-15 hus, kom til for å overvære det fremmede besøket i landsbyen. Mannfolka kom inn huset, som besto av tre rom, mens kvinnfolka sto utenfor og tittet inn, og lurte på hvem som hadde kommet til bygda!

Invitert hjem til lunsj i fiskerlandsbyen.

Når man reiser på en slik lang tur, i ganske fremmede strøk for en nordboer, er man alltid bekymret for å bli syk og dårlig. Før reisen begynte, leste jeg om gode råd når det gjelder kosthold, og hva man bør unngå å spise og drikke. Det står at man bør unngå salater og melkeprodukter, så som is og lignende, ikke pusse tennene i springvann, og for all del ikke drikk fra springen. Det med salater er et noe underlig råd, da nesten hele India lever på frukt og grønt! Og det samme har jeg gjort de to siste månedene!

Det er mulig jeg svetter litt i bakker, når temperaturen nærmer seg 50 grader i sola!

Videoklipp: I bushen syd for Mumbai!

Jeg har også spist mat lagd på gata, kaker, is og yoghurt og pusset tennene i springvann hver dag. I den siste tiden har jeg blitt invitert hjem til folk, til mat og drikke. Der blir jeg ofte tilbudt springvann, da de ikke har noe annet, og jeg tar i mot med takk. Jeg har brutt alle gode råd om mat og drikke, og har ikke vært syk en eneste dag i India! Jeg lurer på om mitt store inntak av vegetarmat kan ha være positivt, da det er vel ofte kjøtt som kan være fordervet og forårsake dårlig mage? Før avreise fra Norge, tok jeg en drikkevaksine Dukoral, i to doser, som kanskje har hjulpet? Når jeg nå er så tøff i tryne, så ender det vel opp med at jeg snart blir sittende på potta døgnet rundt og spyr samtidig!

Statistikk (for spesielt interesserte!)

Ved ankomst til Arambol 14. mars, nord i delstaten Goa, har jeg holdt på i 66 dager siden starten 8. januar i Katmandu, hvorav jeg har syklet i 46 dager og har hatt 20 hviledager. Med på turen har jeg en sykkelcomputer, som selvfølgelig er den beste (og dyreste) til Polar. Den forteller meg det meste, og sier nesten fra om hva jeg bør spise til middag! Daglig fører jeg en sykkeldagbok med statistikk fra computeren, da jeg er svært glad i tall! Her er det vesentlige!

Hm…, la meg nå se. Hvilken ledning skulle til hva?

Jeg har syklet 3500 km. siden starten, som gir et gj.snitt på 76 km. hver sykkeldag. Da jeg syklet alene fra Nordkapp til Kairo, med like mye bagasje, syklet jeg 110 km. hver dag. Årsakene til at det går litt tregere nå er flere, blant annet dårligere veier i India enn i Europa, samt at jeg har roet meg mer ned, og tar flere pauser for å se og oppleve mer underveis. De siste dagene fra Mumbai til Goa har også trukket ned farten pga. stigning i mange bakker, og et svært varmt vær, med temperaturer opp mot 50 grader i sola.

De dagene jeg sykler er jeg på farta i 6 timer langs indiske veier, som spenner fra 6-felts motorveier, landeveier til kjerreveier med grus og stein. I snitt har jeg daglig sittet på sykkelsetet i 4 timer, og har hatt en fart på 19 km. i timen. Sykling i de nordlige områder av India fram til Mumbai, har foregått i et svært flatt landskap, som har vært en stor fordel når man har en del bagasje på sykkelen. Totalt har jeg steget opp ca. 10 000 høydemetre i India, men hvor 6000 av dem er blitt syklet opp de siste 10 dagene.

Arambol beach ligger nord i delstaten Goa!

I forhold til Norge er India kjent for å ha et noe annet klima enn vi er vant til. I de to første månedene har ikke temperaturen vært noe stort problem, ikke før etter Mumbai! I delstatene Bihar og Uttar Pradesh var det faktisk litt kaldt om morgenen, men det var bare å finne fram de varme klærne. Første uka i februar var første gangen jeg målte over 30 grader i sola, og temperaturen var helt grei gjennom delstatene Rajasthan og Gujarat. Men syd for Mumbai har jeg begynt å svett litt, da jeg daglig måler mellom 45-50 grader i sola. Og da er det flott å få bratte bakker på opp mot 10 % stigning på dårlige grusveier!

Har snart gått ned 10 kg. på denne turen!

På alle mine lengre sykkelturer er det svært vanskelig å holde vekta, så jeg går alltid ned mellom 5 – 10 kg. på turene. Det er kanskje ikke så rart, da min computer forteller meg at jeg daglig forbrenner ca. 3500 kalorier, på de 6 timene jeg er på farta. Så i løpet av alle sykkeldagene har jeg forbrent 162 000 kalorier, og vekta viser godt at jeg har blitt noe slankere. Tar man med de resterende 18 timene i døgnet, vil det si at jeg daglig forbrenner over 5000 kalorier. Således er dette en relativt dyr, men effektiv slankekur, eller kanskje riktig navn er slanketur! Sykkelcomputeren måler selvsagt mine pulsslag, og jeg kan se en klar forbedring av kondisen! Jeg synes at det er tilfredsstillende å se at pulsen er mye lavere nå, enn etter starten i Katmandu. Og det er kanskje ikke så rart at kondisen blir bedre da man trener fire timer 5 dager i uka?

Her er hytta mi ved Babu Huts, og det er 50 meter til Det indiske havet!

Shantaram er lest ferdig og lagt igjen, med en hilsen til andre gjester ved Babu Huts!

Ved ankomst i Arambol møtte jeg igjen Ruth, som jeg møtte i Mumbai, og leide en bungalow på Babu Huts ved Ashvem beach, der hun bodde. Ruth er ei tøff dame med stor interesse for sin hobby, som er å fly som en fugl med paraglider. Ashvem beach har fine forhold for paragliding, og mange kommer til stedet for å utøve sin interesse og hobby.

Ruth er klar for take-off med sin paraglider!

Ruth Søderstrøm flyr paraglider i Arambol

Dette ser da spennende og gøy ut!

Øverst av disse flyr Ruth høyt over Querim beach!

Etter flyvingen foretar Ruth en trygg landing på Arambol beach!

Ruth lander trygt på Arambol beach i Goa

Mine lår har nå fått hvilt noen dager og føles fine, så i morgen forsetter sykkelturen sydover i delstaten Goa. Lengre syd i Goa skal jeg besøke Maria, som  er en tidligere kollega som jeg har jobbet sammen med i Fredrikstad. Hun er en god kjenner av India, da hun har vært her mange ganger på lengre opphold. Med sine deilige strender er Goa er en fin delstat, så jeg ser fram til flere hviledager!