Ved læring av egen erfaring har jeg nå forstått at det er helt korrekt å definere mars og april som sommermåneder i India! Før turen var jeg noe betenkt på å sykle i India i april måned, men også mars er en svært varm måned på disse kanter. Faktisk går temperaturen ned mange steder i India i mai måned, før monsunen setter inn i juni.

Tar avskjed med Om beach ved Gokarna i Karnataka etter noen deilige dager!

Den siste uka har jeg syklet så nærme havet som mulig gjennom delstaten Karnataka, og har kommet til delstaten Kerala, med ca. 33 millioner innbyggere. Delstaten er ganske liten, kun 38 863 km², så den er svært tett befolket med hele 820 mennesker pr.  km².

Her heter det lokale språket malayalam, og hovedstaden har det enkle navnet Thiruvananthapuram! Sammenlignet med India for øvrig, er befolkningen godt utdannet, og mange snakker godt engelsk. Analfabetismen i Kerala er den laveste i India, og over 90 % av befolkningen er lesekyndige.

Skumle farvann må krysses med båt!

Mange i Norge har hørt mer om delstaten Kerala, enn de andre delstatene i India. En av årsakene kan være at Norges første u-hjelpsprosjekt rett etter krigen, startet i opp Kerala. Det var et støtteprosjekt for fiskerinæringen som kom i gang i 1952 og vart i 20 år, før vi trakk oss ut. Prosjektet har blitt evaluert flere ganger, av kjente forskere innen statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og økonomi, med både positive og negative konklusjoner. Jeg får lese litt mer om dette fiskeriprosjektet, og se om jeg kan finne en fisker, som husker støtten fra Norge!

Her har jeg funnet mitt nirvana, på Nirvana beach!

For å holde humøret oppe i varmen må jeg tenke på alt som kunne ha vært verre! Det kunne ha vært en hetebølge i India, men det er kun normal temperatur her, selv om det for en nordboer på sykkel kan føles som en hetebølge med +/- 35 grader i skyggen, som gir en varierende temperatur på 40-50 grader i sola. Og det er stort sett i sola jeg sitter og sykler! Andre positive ting å tenke på i varmen er at landskapet i delstatene Karnataka og Kerala er ganske flatt, med svært få bratte bakker. En annen ting er at det blåser en del fra havet, og selv om vinden er varm, hjelper det mot den sterke heten. Selv motvind har jeg blitt glad i! Det bor folk over alt her, så det er svært enkelt å få tak i kjeks, bananer, brus og vann! Og i Kerela er det virkelig gode asfalterte veier, med en fin skulder å ligge på.

Strie stryk må også forseres, uten redningsvest!

En svett historie fra India!

Det finnes konkurranser med biler, av det økonomiske slaget, hvor det gjelder å kjøre lengst mulig med den samme mengden drivstoff. Nå har jeg begynt med økonomisykling pga. av den kvelende varmen, med en høy grad av luftfuktighet. Det er virkelig varmt, og nesten hver dag er jeg gjennomsvett, før jeg setter meg på sykkelen! Men nå gjelder det å spare på kreftene! Så lenge det er litt helning og sykkelen ruller over 15 km. i timen, lar jeg pedalene stå stille og lar sykkelen rulle, til jeg må begynne å tråkke igjen. Jeg sykler nesten konsekvent med for lette gir, som gir mindre motstand, men dessverre lavere hastighet. Men hastigheten er ikke så viktig, da det gjelder å holde pulsen nede, svette minst mulig og overleve denne heten fram til Indias sydligste by, Kanyakumari! Men uansett hvor sakte jeg sykler, så renner svetten i strie strømmer, og det er ganske ubehagelig at alle plaggene er gjennomtrukket av svette etter kort tid på sykkelsetet! T.o.m. sykkelskoa er gjennomvåte av svette!

Motivasjonen til videre sykling blir satt på prøve, når stranden ligger der innbydende!

For et par uker siden kjøpte jeg et par kluter til å tørke svette med, men nå har jeg gått over til håndkle! Føler nesten det er litt pinlig å stoppe opp for en matbit, og gå inn på spisested langs veien, da jeg er så gjennomvåt av svette! Derfor har jeg valgt å stoppe opp, finne skygge og vind, og tørke litt opp, før jeg går inn noen steder!  Jeg ser også at mange i lokalbefolkningen bruker et lommetørkle eller klut, for å tørke svette, men jeg har ikke sett noen bruke håndkle enda!

I kontakt med snusmafiaen i Kerala!

Etter å ha syklet gjennom 7 delstater i India, hvor alle kiosker har hengende den typisk indiske ”snusen” paan eller andre tobakksvarer, som i beste fall kan gå under definisjonen av snus, kom det som et sjokk at alle tobakksvarer som er i nærheten av å ligne på snus var totalforbudt i delstatene Kerala! Jeg hadde med noe snuslignende varer fra delstaten Karnataka ved ankomst Kerala, så de første dagene forsto jeg ikke den strenge forbudslinjen staten har innført. Nok en gang fikk jeg inntrykk av alkoholpolitikken i Sogn og Fjordane på 80-tallet, hvor det ikke fantes pol i fylket og det var en ukes bestilling på øl i Sogndal, hvor jeg studerte i ett år!

Lunsj på et lokalt spisested langs veien i Kerala. Tallerkenen var et palmeblad!

Apropos alkohol, så er også det strengt regulert i Kerela, hvor det knapt finnes barer eller restauranter, som selger øl eller sterkere saker, heller ikke på dyre gode hoteller. Men de har sine vinmonopol, hvor folk (les: menn) står i lange køer utendørs, for å få tak i vin eller sprit.

På en hviledag i byen Kozhikode, klarte jeg å finne en sjelden bar, som alle er noen mørke lugubre steder hvor det er 100 % menn til stede, og jeg får alltid stor oppmerksomhet i slike buler. På vei opp en baktrapp til bula, så jeg det lå en tom snuspose i trappa, og tok den med meg. Etter et par øl fikk jeg kontakt med noen av byene glade gutter, og viste dem den tomme snusposen og spør ut om snuspolitikken i byen! De himler med øynene, og påpeker at det er streng forbudt og man kan få problemer med politiet, ved besittelse av snus! Men etter en stund er det en kar som trekker frem en snuspose, og tilbyr en klype snus! Jeg lurer på hvor det er mulig å oppdrive denne edle varen, men alle mener det nesten er umulig og forbundet med stor fare fra politiet. En kar fra Kochi, 20 mil lengre syd i staten, mener han kan fikse noe der, så kontakt med mobil.nr. ble opprettet. Etter nye om og men får jeg kjøpt en snuspose av en kar.

Øl er vanskelig tilgjengelig i Kerala! Samme alkoholpolitikk som Sogn og Fjordane på 80-tallet! Null pol og en ukes bestillingstid for øl!

På vei tilbake til hotellet er det en litt sliten eldre kar som tar kontakt, og vi prøver å holde en samtale i gang, selv om han bare kan 10 ord på engelsk! Jeg viser han den tomme snusposen, og lurer på om han vet om noen illegale utsalgssteder av dette forbudte stoffet! Ja jøss, det kunne han hjelpe til med! Han fisker opp en mobil og tar noen samtaler, og så tar vi en buss i 4-5 km. til utkanten av byen. Vi klatrer av bussen og etter flere samtaler på mobil kommer en snuspusher oss i møte. Han får overrakt 50 kroner fra meg og blir borte i 10-15 minutter, for så å dukke opp igjen. Overrekkelsen av den forbudte varene finner sted i skjul, og min kontaktmann i den store snushandelen tar alle de resterende pengene og putter de i egen lomme. Jeg hadde blitt den lykkelige eier av 10 snusposer, via lugubre snuskontakter i underverdenen i byen Kozhikode i Kerala! Disse små susposene koster mellom 5 til 10 rupi, som er 50 øre til en krone, så min kontaktmann, stikker av med en provisjon på minst 400 %. Etter den farefulle illegale handelen tar vi bussen tilbake til byen, og jeg er i besittelse av 10 illegale snusposer! Jeg tror nesten det hadde vært lettere å få tak i narkotika i byen!

Hurra – turen er reddet! Jeg er nå i besittelse av 10 illegale snusposer!

Alle dagene langs veiene i India på en sykkel, er ikke like spennende! Men når jeg sitter der på sykkelen i 3 – 4 – 5 timer får jeg god tid til å fundere og gruble over det jeg ser og opplever, og prøver å sette det inn i sammenheng med det jeg har lest om India det siste året. Jeg har pløyd gjennom noen tusen sider og lest om det rigide kastesystemet (som formelt har vært avskaffet ved lovs form siden 1950), det svake utdanningssystemet, hinduismen og buddhismen, den grelle fattigdommen, den svært ujevne fordelingen av materielle goder, sykdom, kolonimaktene Portugal, Nederland, Frankrike, Storbritannia og Danmark-Norge (!), frigjøringen og den blodige delingen av landet i 1947, kvinnes stilling i samfunnet, medgiften ved ekteskap, det yrende religiøse livet, pilgrimmene, festivalene og en hel del annet om historien og kulturen til dette store landet. Og mye av dette står i sterk kontrast til det slaraffenlivet jeg kan leve, som turist med blått hav, palmer og hvite herlige strender! Ok – jeg må også sykle litt!

Det største reklameskiltet jeg har sett i India! Og det fra et humanitært tiltak – Blodbanken!

Noen ganger har jeg lurt på hvor man skal plassere India rent tidsmessig, ut fra landets utvikling, men får store problemer med det. I middelalderen, 1600- tallet, 1800-tallet, mellomkrigstiden eller senere? Når jeg ser kamel som trekkdyr på motorveien, blir jeg henledet til kamelkaravanene i Sahara for en del hundre år tilbake!

Og når jeg ser hvor fattige en stor andel av Indias befolkning er, tenker jeg vi minst må 150 år tilbake i norsk historie for å finne en tilsvarende fattigdom, som var hovedårsaken til at hundretusenvis av nordmenn utvandret, og ville prøve lykken i Nord-Amerika. Selv om det varierer fra stat til stat, så har ikke likestilling mellom kjønnene kommet så langt, og primært er kvinnenes domene i hjemmet. Men det er vel slik i alle tradisjonelle jordbrukssamfunn, at mannen tar seg av dyra og jordbruket, mens kvinnene steller med mat, barn og husholdet i heimen.

På Kappad beach ankom Vasco da Gama med 3 skip, og gikk i land med 170 menn 27. mai 1498, og endelig var sjøveien til India funnet!

Det er store regionale forskjeller i India, og landet har en relativt sett stor fattig underklasse (ofte av lavkaster og kasteløse), som utgjør ca. 25 % av befolkningen., som lever på 10-15 kroner om dagen! Men samtidig er India lendende på visse områder innen IT-industrien, medisinsk teknologi, har atomvåpen og sender opp raketter, samtidig som barn går sultne, dårlig kledd og barbeinte i kaldt vær, og lever i telt og under presenninger i alle Indias storbyer. Det moderne samfunnet står mot det mer tradisjonelle, og graden av urbanisering øker. Men fremdeles bor 70 % av Indias befolkning på landsbygda og i små samfunn, og det utgjør ca. 850 millioner mennesker!

Men det kan være en fare å sammenligne andre land og kulturer med hvor man selv kommer fra, da man fort kan bli for etnosentrisk, og setter eget lands tradisjoner, skikker og andre forhold som standard, og bedømmer alt ut fra det. Svært få forhold i India, kan sammenlignes med Norge, et av verdens rikeste land med 5 millioner versus fattige India med 1237 millioner mennesker.

Valgkamp fra kamelryggen i Kerala!

I disse dager foregår det valgkamp i Kerala, med en befolkningen som er politisk aktiv med høy valgdeltagelse. Det henger plakater over alt, og i gatene kjører biler med store høyttalere, og forkynner sitt budskap. Det står å lese i Wikipedia at det politiske landskapet domineres av to allianser: The United Democratic Front, som ledes av Kongresspartiet og The Left Democratic Front, som ledes av Communist Party of India, som er et marxistisk parti. I 1957 var Kerala den første regionen i verden som fikk et kommunistisk styre gjennom et demokratisk valg.

Godt å se hammer og sigd tilkbake i valgkanpen!

I morgen går ferden videre mot Indias sydligste by, Kanyakumari, som nå ligger snaue 50 mil unna. Har tenkt å bruke 7-8 dager på distansen, og legge inn en hviledag i byen Cochi. Og det går helt sikkert bra, da jeg har fått bunkret opp et stort lager av illegal snus!

På hviledager er det godt å være i fine omgivelser innendørs med air-condition – da jeg føler at jeg fortjener det!