Det var deilig å fly 130 mil lengre nord til Brasilia, og endelig komme til varmt vær og kunne ta på shorts og sandaler! Så på brasilianske nyheter i dag, at det er nattefrost i Curitiba! I Brasilia er det som en god norsk sommer (vel og merke på Østlandet!), med rundt 25 grader. Brasilia er ikke helt som andre byer! Har du tenkt å finne deg en koselig liten café i et trangt smug, har du kommet til feil by. De aller fleste byer i verden, store og små, har som oftest hatt en naturlig utvikling etter økonomiske og historiske årsaker, men så er det ikke med Brasilia.
Byen ble planlagt på tegnebrettet av teknokrater, det være seg arkitekter, ingeniører, byråkrater, militæret, agronomer, landskapsarkitekter, hygienikere, og folk med kunnskap innen samferdsel og sikkert mye mer. Byen er enorm og har en monumental tygde, hvor alt er stort! På de siste10 km. fra flyplassen, går en helt rett og bred aveny, med 5-6 kjørebaner i hver retning til sentrum av Brasilia. Uten sammenligning for øvrig, så hadde ikke en gang Hitler slike gigantomane forestillinger!
I en artikkel i den brasilianske statens grunnlov fra 1891, blir det fastslått at hovedstaden skulle ligge sentralt i landet. Men allerede i 1827 ble det foreslått for keiser Pedro I at hovedstaden burde flyttes sentralt i landet og få navnet Brasilia. Men Rio de Janeiro holdt stand, som Brasils hovedstad fra 1763 til det begynte å skje noe innen byråkratiet 200 år senere!
Som vi alle vet kan byråkratiet jobbe en smule sakte, så først etter den 2. verdenskrig tok daværende president, Juscelino Kubitschek (1956 – 1961) tak i saken og satte i gang et av verdens største byprosjekter! Det var utlyst en konkurranse om jobben om å lage en ny by (!), hvor det var 5500 deltakere! Byplanleggeren Lúcio Costa fikk jobben, og godt var det at han hadde arkitekten Oscar Niemeyer som en nær og god venn! Oscar Niemeyers arkitektur har en modernisme karakter og mange av hans bygningene preger bybildet i Brasilia!
Fra de tok tak i spaden, eller la oss si rullet inn i bushen med bulldoserne, tok det 41 måneder å bygge byen, som ble åpnet med brask og bram 21. april 1960, og Brasilia ble fra denne dag utpekt til landets nye hovedstad. Hele konstruksjonen av byen har form som en flykropp, hvor hovedaksen av byen er selve flykroppen, mens det går bebyggelse ut der hvor vingene er! Og her snakker vi ikke i liten målestokk, da denne flykroppen strekker seg over mil!
Bebyggelsen er inndelt i sektorer, hvor jeg nå bor i Hotellsektor Syd! Det finnes også sektorer for boliger, bank og finans, kultur, næringsliv og sektorer for handel og service. Sektorene er videre delt inn i ”superquadras” (superblocks), hvor festlige adresser oppstår! Jeg bor nå på adressen: SHN Quadra 04, Bloco B. Og veiene i byen har også fått morsomme navn som Vei S2, Vei W3 Syd, som selvfølgelig går parallelt med Vei W4 Syd!
Samtidig har byen enorme store åpninger, som midtrabatten i den Monumentale Akse er et godt eksempel på! Mellom to 8-felts (!) veier, ligger ”midtrabatten”, som er 2-300 meter bred.
Arkitekten Oscar Niemeyer ble ikke arbeidsledig, da alt skulle bygges nytt. Og med alt menes det meste i byen, så som Den Nasjonale Kongressen, Det Nasjonale Museet, Det Nasjonale Biblioteket, Det Nasjonale Teater, Den Monumentale Akse med departementene, Katedralen i Brasilia, Høyesteretten, Presidentens Residens, Palasset for eksterne relasjoner, Brasilias kino, Presidentens privatbolig, Justisministeriet og Universitetet i Brasilia og bolig til vise-presidenten.
Oscar Niemeyer tok sikkert i bruk helgene til arbeidet, så de fleste av hans bygninger sto ferdig i løpet av 6 år. Samtidig med det store byprosjektet i Brasilia, ble det reist mange kjente bygninger i både Rio de Janeiro og San Paulo, tegnet av Oscar Niemeyer. Hva Oscar Niemeyer drev med på kveldstid er usikkert, men han var glad i å røyke sigar! Han må ha sett lett på arbeidet eller hatt mange gode medarbeidere, da han dør i 2012, hvor han manger kun 10 dager på å fylle 105 år! Det kan også nevnes at Oscar Niemeyer drev med lett oppvarming til dette byprosjektet i Brasilia, med å få satt opp FN’s hovedbygning i New York i 1947!
Byen Brasilia har både blitt beskylt og kritisert for bruken av modernistisk arkitektur i en for stor skala, og for dens utopiske byplan. Byen var planlagt for kun 500 000 mennesker, mens det i dag bor over 2 millioner i byen. Nå skal ikke jeg påberope med noen stor ekspertise innen arkitektur, men det har vært svært spennende og interessant å rusle rundt i denne monumentale byen. Og monumental er den. For øvrig bor jeg på hotellet Nobile Monumental, ved siden av veien i den Monumentale akse!
Når det gjelder mine smakspreferanser innen arkitektur, følte jeg meg tidligere veldig sterk med kategoriene pent – det-må-jeg-tenke-på og stygt! Men i møte med eksperimentell modernisme med tydelige futuriske elementer i en utopisk byplan, følte jeg ofte at mine preferanser ikke holdt mål og usikkerheten har rådet! Så nå havner de fleste bygninger i kategorien det-må-jeg-tenke-på! Men i løpet av oppholdet i Brasilia er jeg blitt en ekspert på modernistisk arkitektur! Den franske forfatter og samfunnskritiker Simone de Beauvoir har beskrevet byen som ”elegant ensformighet”!
Hvordan det er å leve og bo i denne byen vet jeg ikke, da det ikke er et eneste bolighus i sentrum! Men levestandarden i byen er høy, og Brasilia har den høyeste BNP pr. innbygger av alle byer i Sør-Amerika.
Åttendelsfinalen mellom Frankrike og Nigeria på Estádio Nacional Mané Garrincha var min 42. VM-kamp i fotball, i mitt 5. VM på 32 år. De neste VM i fotball er lagt til Russland i 2018 og til Qatar i 2022, og dit har jeg ikke tenkt meg! Således har jeg lagt opp min lange VM-karriere, uten skader, gult kort eller utvisning!
Nå er det bare å håpe at vi får Brasil – Tyskland og Argentina – Nederland i semifinalene, hvor begge kampene er en reprise på VM-finalene fra 2002 og 1978. Sitatet til den tidligere toppspilleren for England Gary Lineker må endres noe: ”Football is a simple game. Twenty-two men chase a ball for 90 minutes and at the end, the Germans always win.” Nå bruker de 120 minutter!
I morgen flyr jeg nordover til Quito i Ecuador, hvor jeg har meldt meg på et 3-ukers kurs i spansk, før jeg skal starte på min sykkeltur Sør-Amerika på langs 1. august. Antar jeg snakker flytende spansk etter dette kurset!
1 Comment
Nå er vi oppdatert i arkitekturens mangfoldighet. Når du var på tur i India, var det elektrisk – og rørleggerdesign som var en beskrevet. Selvsagt er fotballen hovedinteressen for tiden, men det er morsomt å lese om utenomsportslige beskrivelser også. Ønsker deg et lærerikt spanskkurs og ser med forhåpninger frem til sykkelturen. God tur!