Partytime i Dahir Bar – her ved Tourens leder Paul fra Kanada!

Ledelsen fra Tour d’Afrique krøp til korset etter noen dager og kom endelig med en beklagelse for sin feilvurdering av veivalget gjennom Dindir nasjonalpark! Dette hadde alle ventet på, og det var på tide! De innrømmet at dagsetappene hadde vært for lange på en vei i en så dårlig forfatning! Det var godt å høre, men det hjalp lite for alle oss som mistet vår EFI – status! Og det satte helsetilstanden til de seige eldre, som ikke ville gi seg, i fare! En topptrent 60-åring fra England begynte å få problemer med hjerterytmen, før han også måtte gi seg! En 52-åring fra USA, nektet plent å gi seg, og var ikke noe vakkert syn de tøffe dagene dette sto på, og flere var bekymret for hans helsetilstand! Jeg sier ikke mer!

Flott sykkelvær i Afrika! Her krysses Nilen nok en gang!

En liten etiopisk landsby uten innlagt vann eller strøm. Vannet må hentes i elva like ved.

Det er en ganske stor forskjell mellom by og land i Etiopia. På landsbygda kan vi se enkle hus og folk som dyrker jorda og har kyr, geiter, esler og høner. Når vi starter sykling i 07.30- tiden kan vi se folk vandre inn mot landsbyene med tunge bører på ryggen, på hode eller på esler. Det virker som om de skal på et market for å selge sine varer. Byen Bahir Dar er ganske moderne, med butikker og kafeer og med en befolkning som er mer vestlig kledd enn de ute på landsbygda, som ofte går i tradisjonell klesdrakt. Her er det mange hoteller og flere internettkafeer, og vi kan se en del vestlige turister.

Plakat utenfor en etiopisk skole, sponset av Redd Barna – Norge!

Camping på landsbygda i Etiopia. Vi må fortone oss som beboere fra Mars!

Vår sykesøster fra Sør-Afrika fikk helt rett, diaré får man i Etiopia! Natta før siste sykkeldag inn mot Bahir Dar fikk jeg det! Litt trasig å våkne opp i et telt og bare må på do, og det fort! Da er det bare å slutte å spise, for matlyst har man ikke, drikke mye vann og cola og hive innpå Immodium – og håpe det beste. Det var kun 62 km. inn til Bahir Dar, og det gikk da på en vis å sykle dit – men jeg var noe kraftløs og trøtt da jeg kom frem. Vi ankom byen allerede klokka 11, så jeg fant meg et hotell og sjekket inn, og sov i 4 timer! Kroppen føles nå bedre og jeg har begynt å spise igjen!

Hilde, jeg og mange flere tapte fort kampen om EFNIT (Every Fucking Night In Tent) i Afrika. For det er faktisk mulig kun å overnatte i telt gjennom hele Afrika, men jeg forstår ikke de som orker det! Mange av oss tar inn på hotell på hviledagene våre, for å få en god seng, brukbare dusjforhold, muligheter til å få vasket klær og å få samlet krefter igjen. De lengste strekkene ute i bushen er på 7 dager, som innebærer 6 dager i telt, og som oftest uten muligheter til dusj! Da føler man seg rimelig møkkete når man kommer inn til en by, hvor hotell venter!

Nå går ferden videre mot hovedstaden i Etiopia, Addis Abeba. Det skal være en stor by, med noen millioner innbyggere. Vi skal bruke 5 dager dit og vil ankomme byen søndag 21. februar.