Fuktig vær i Kenya – noe vanskelig å sykle her!

Min målsetting fra Marsabit, om å holde meg på sykkelen til Cape Town, holdt i en dag og 6 km.! Tidligere har jeg nevnt at jeg er en godværssyklist! Her er en presisering! Det kan gjerne bøtte ned i 20 mil, så lenge jeg ikke fryser i hjel og det går an å sykle på underlaget! I løpet av mine 15 år på sykkel har min interesse gått fra offroad i skogen til racersykkel på god asfalt! Jeg har merket at jeg misliker mer og mer dårlige veier, og trives best når det går fort på sykkelen! Nå hadde jeg ikke forventet at det skulle være asfaltert vei gjennom hele Afrika, men det får da være grenser for dårlige møkkaveier! Det er på tide at kineserne kommer og bygger litt ny vei her!

Jeg prøver å smile i leira – alternativet er å bryte sammen!

Veien ut fra Marsabit bar preg av at det hadde regnet dagen i forveien, og det var bløtt og leirete flere steder. Et sted måtte vi ta av oss på beina, og vasse over et elveleie! Men veien hadde tørket noe opp, så det gikk da an å sykle på den, selv om det å sykle på vaskebrett i 50 av 96 km. er for spesielt interesserte! Så lenge farta var over 15 km/t synes jeg det var ok å sykle, og jeg gjorde unna 96 km. på 6 timer 15 min.

David med lokale - hvem har rarest hodepynt?

Men under dagens gang fikk vi for første gang i Afrika se folk fra lokale stammer, med tradisjonelle eksotiske drakter. Og det var litt av et syn! Det virket som om guttene og jentene var stivpyntet, med smykker og hodepynt! Enkelte av dem passet på geiter, sauer og kameler i veikanten, men hvorfor de hadde på seg så fine drakter forsto jeg ikke.

Telting og tørking av klær i bushen i Kenya!

Ute i bushen campet vi ved et tørt elveleie, og enkelte satte opp sitt telt der. Det var enda godt at lokale sa i fra at det ikke var så smart, da det ville bli til en elv, ved regnvær! Og det ble det! På morgenkvisten bøtta det ned, og vips ble det til en elv i løpet av 30 minutter! Å pakke ned teltet i regnvær og være søkkende våt før man begynner å sykle, er ikke gøy!

Kunne neste dag bli verre? Ja, det kunne den! Veien var svært bløt med vaskebrett over alt, og man ble limt fast til underlaget, og i beste fall gjorde man 10 km/t! Allerede etter 5 km. begynte jeg å se bakover etter en av våre lastebiler! En km. senere kom den og jeg ga opp dagens etappe! Med 11 500 km. på sykkelen begynner min motivasjon, især med dårlige veier, å bli frynsete, og jeg tror snart jeg trenger en mental coach! Men i følge ryktene vil vi nå asfaltkanten i morra, etter ca. 25 km. – og jeg takker høyere makter for det!

Hilde og sykkelen var møkkete etter tråkking i leire og søle i 6 timer!

Hilde forsetter å forsvare de norske fargene for Team Norway, og hun gir aldri opp! Med en fart på 13 km/t dura hun i mål etter 6 timer og 20 minutter! Å sykle de siste tre dagene har vært en mildere form for tortur, om enn helt frivillig! Å se syklistene komme inn etter dagens etappe, var litt av et syn, med møkk fra øra og ned! Og tro ikke at det var noe vann til vask av kropp eller sykkel tilgjengelig, da vi overnatter i en bushcamp på flatbygda i Kenya, lang fra folk og sivilisasjon!

The Dutch Group and Team Norway har endelig nådd asfaltkanten!

Etter at asfaltkanten ble nådd allerede etter 8 km. og regnet hadde holdt opp var livet på sykkel verdt å leve igjen, og jeg gjorde unna dagens etappe på 4 timer. Når det er fuktig vær over flere dager tar teltlivet på! Nesten alle klær er enten svært fuktige eller litt fuktige og møkkete! Derfor er det en drøm å ta inn på hotell når anledningen byr seg, og få vasket og tørket klæra. Dag fire mot Nairobi hadde en frisk start med klatring av 1300 høydemeter på de første 30 km.

Fint syn fra vår lunsjstopp - Mt. Kenya på 5199 m.o.h.!

Ved vår lunsjstopp kunne vi se fjellet Mt. Kenya på godt over 5000 meter i horisonten.  Det er et vanskelig fjell å nå til topps på, da man må klatre opp i tau og det er ofte dårlig vær rundt fjellet, med vind og snø!

Nå gjenstår kun to dager og 215 km. til Nairobi og en hviledag. Jeg er helt frisk og kroppen er i brukbar form, men føles noe mør og sliten! Derfor ser jeg fram til å komme til Arusha i Tanzania, to dager etter Nairobi, da vi skal ha hele 3 hviledager der. Det skal bli godt å slippe å stå opp kl. 6, å få sovet mye og bare slappe av! Det gleder jeg meg til!