Byen Quito ligger i et dalføre mellom to fjellkjeder 2850 m.o.h., og er opp mot 50 km. lang og 3 til 7 km. bred.

Nå har jeg bodd tre uker i Quito, som ligger i høylandet i Ecuador, og jeg vil tro at jeg snart er akklimatisert til den tynne lufta. Ved ankomst til Quito, som er hovedstaden i landet, startet jeg optimistisk med å skru sammen min medbrakte sykkel, og tok meg en liten sykkeltur første dag i 2900 meters høyde over havet! Det var ikke så lurt! Har du ikke kjent mangelen av surstoff tidligere, er det bare å ta seg en tur over 3000 meter, og du vil fort kjenne at noe er galt! Etter første stuntforsøk ventet jeg i tre dager, for så å legge ut igjen på sykkeltur opp til 3100 m.o.h. Det gikk noe bedre, men pulsen var høy og farta var lav opp bakkene i Quito. Apropos bakker! Det kan virke som det er en del av dem i dette strøket, og de er ganske bratte, ofte fra 12 til 14 % stigning! Godt det aldri snør her, for de ville ikke ha kommet opp bakkene med kjøretøy, uansett type, med unntak fra snøscooter!

Sykkelen hadde overlevd 6 flyturer! Her settes den sammen i Quito!

Over byen Quito, 3100 m.o.h., ligger en stor flott park med stier og grusveier, hvor det er mulig å trene.

Quito ligger kun 25 km. syd for ekvator, som landet er oppkalt etter, og har en befolkning på 2,3 millioner. Byen ligger i bunnen av en dal og er omringet av massive fjellformasjoner, hvor enkelte vulkaner stiger til værs opp mot 6000 m.o.h. Følger du ekvator rundt på jordkloden, ser du at den bl.a. går syd for Sahara-ørkenen, gjennom Kongo, Kenya og Somalia, hvor det på sommertid sikkert er 40-45 grader i skyggen. Men her oppe i høyden, er det et behagelig klima på ca. 20-25 grader på dagtid og ganske kjølig på natta.

Jeg fikk med meg siste del av VM i fotball i Quito! Her sammen med medstudentene Vivian, Miriam og Kora på pub under VM-finalen!

Hovedpoenget med min tidlige ankomst til Quito, i forhold til den forestående sykkelturen Sør-Amerika på langs, var først og fremst og få trent i denne høyden og blir akklimatisert til den tynne lufta over 3000 meter. Et annet poeng var å gjøre et forsøk på å lære litt spansk, når jeg først var her oppe i høyden. Således booket jeg meg inn på et spanskkurs over tre uker, og betalte også for privat innkvartering, med halv pensjon. Det kan virker som om jeg har vært heldig, da jeg havnet i en leilighet hos et eldre ektepar, 40 meter fra skolen! I leiligheten bor det også en jente på 33 år fra USA, som også studerer spansk på skolen. Hun har vært til stor hjelp da hun har studert spansk noen år, og snakker spansk godt, mens mitt nivå på spansk starter ved: ”Una cerveza, por favor!”

Den nordlige delen av Quito er en moderne storby, med brede avenyer. I sør ligger fabrikker og arbeiderboliger.

Vanker blant syklister, som turist i Quito!

I helgene har det vært mulig å melde seg på utflukter til ulike steder, som oftest har vært en gåtur i store høyder oppover eller nedover en vulkan! Ecuador har 43 vulkaner, hvor 28 av dem ligger på fastlandet, mens det er 15 vulkaner på Galapagosøyene.

Dette er krateret til vulkanen Quilotoa, som er fylt med vann og ligger 3500 m.o.h.

De fleste vulkanene er utdødde eller har hatt sitt siste utbrudd for flere hundre år siden siden, men fremdeles er det flere aktive vulkaner på fastlandet og på Galapagosøyene, som har hostet og harket og spydd ut røyk på 2000-tallet. Jeg vil anta at de fleste fastboende oppe i høylandet frykter at en av de aktive vulkanen skal ta helt av, med et voldsomt utbrudd. Får man et skikkelig utbrudd på for eksempel Cotopaxi vil det berøre Quito og høyst sannsynlig legge delstatens hovedstad Latacunga under vann og gjørme, som den har gjort tre ganger tidligere, i 1744, 1768 og under det største utbruddet i 1877.

Her kom første sjokkopplevelse!. Gikk opp 400 meter fra 3500 og lurte på om det var noe galt med kroppen!

Høylandet i Ecuador går over 4000 m.o.h. og er et vakkert skue!

Smaking av den lokale retten – grillet marsvin! Smakte ikke veldig godt!

Min første utflukt var til vulkanen Quilotoa, som burde være et trygt sted å besøke, da siste utbrudd fra vulkanen var i år 1280! Her var det mulig å kjøre helt til toppen av vulkanen på 3914 m.o.h., og se ned i krateret, som i dag er dekket av en 3 km. bred innsjø, med en dybde på 250 meter. Innsjøen ligger 3500 m.o.h., så det så ut til å bli en flott liten spasertur drøye 400 høydemetre nedover, da det gikk en fin tilrettelagt sti ned det bratte terreng. Alt var fryd og gammel og mange bilder ble tatt av den flotte naturen, før jeg skulle gå opp igjen de samme 400 meterne. Aldri før har jeg kjent en slik mangel på luft! En ting er om man trener hardt i lavlandet og får høy puls, men her spaserte jeg i meget sakte tempo og fikk åndenød! En merkelig følelse, som krever at man tar hyppige pauser, for å få tilbake pusten!

Dett er bilder jeg fant på nettet, som er bilder av utbruddet på Pichincha i 1999.

På vestsiden i Quito starter en taubane, som tar deg med 1000 meter opp til 4050 m.o.h., hvor vulkanen Pichincha ruver over byen. Etter spanskkurset en dag tok to andre studenter og jeg taubanen, for å sjekke hvordan det var å puste over 4000 meter! Og som forventet var det bare enda verre enn sist gang på Quilotoa. Denne gangen gikk jeg opp til rundt 4500 m.o.h., og syntes det var spennende å bruke egen kropp til eksperimentering av opphold i høyden! Vi hadde for kort tid før det ble mørkt til å nå toppen på 4696 m.o.h., så jeg bestemte meg at dit opp vil jeg en dag!

Ny erfaring høstes! Her sammen med Vivian over 4500 m.o.h. med åndenød!

Tredje utflukt i høyden gikk til vulkanen Cotopaxi, 5897 m.o.h., 2 meter høyere enn Kilimanjaro i Afrika! Den tyske oppdagelsesreisende og naturforsker, Alexander von Humboldt, som oppholdt seg i dette strøket tidlig på 1800-tallet, kalte dalføret hvor Quito ligger omringet av vulkaner for Avenida de los Volcanos, hvor Cotopaxi med sin majestetiske form var kronjuvelen.

Ville hester i full fart foran vulkanen Cotopaxi!

Heldigvis bilvei opp til 4600 m.o.h.!

Det var enda godt det gikk bilvei helt opp til 4600 meter! Derfra var det bare å ta beina fatt, og målet var å nå snøkanten rundt 5000 meter over havet! Mens jeg stabbet meg oppover, og tok hyppige pauser, lurte jeg på hvordan folk har klart å bestige Mount Everest uten bruk av ekstra surstoff!

Vivian og jeg konstanterer at det er kort vei opp til 5000 meter! Vivian skal også sykle Sør-Amerika på langs!

På 4864 m.o.h. ligger en fjellhytte, hvor fjellklatrere overnatter før de bestiger toppen av Cotopaxi. Selv om terrenget er greit å ferdes i og det ser svært trygt ut, gikk det et snøskred her i 1996, forårsaket av et jordskjelv, som begravde hytta og 13 mennesker omkom. Etter en pause ved hytta, beveget jeg meg videre med snøkanten i sikte 136 meter høyere oppe!

Her er beviset! Ny personlig rekord med 5005 meter over havet!

Vel framme ved snøkanten, kom tanken om at det jaggu hadde vært både spennende og tøft å gå helt til toppen. Tidligere har jeg ikke helt forstått dette suget eller behovet, for å komme til toppen av ulike fjell, men jeg må innrømme at jeg kjente tiltrekningen av å nå toppen av dette fjellet, når jeg var så nærme toppen. Tja, kun 892 meter igjen til toppen, som man bruker 6 timer for å nå. Hm…, kanskje en annen gang!

Praktisk spanskundervisning! Besøk på et lokalt marked for å lære hva frukt og grønnsaker heter på spansk!

Etter to uker med pugging av irregulære spanske verb, fristet en fjelltur mer, så jeg tok meg fri fra skolen!

Mitt siste stunt i høyden var da jeg bestemte meg for å bestige vulkanen Pichincha, og klatre helt til toppen 4696 m.o.h. Som nevnt er ikke Pichincha helt tam, og hadde sitt siste alvorlige utbrudd i 1999, som la hele Quito under 10 cm. aske. Som den litt slappe studenten på Academica Columbus, måtte jeg skulke en dag, for å få nok tid til å nå toppen av vulkanen. Og jeg må si at utflukten høyt over Quito i strålende vær, var noe mer spennende en bøying av irregulære spanske verb!

Bratte bakker og høy puls oppover vulkanen Pichincha!

Klatret på kanten av bratte stup! Dumt å falle utenfor her!

Det vokser blomster 4500 meter over havet!

De 200 siste høydemetrene går i svært bratt terreng, og de siste 100 må klatres i fjell. Det var litt spennende, for var du en kløne og mistet grepet, kunne du fort falle 200-300 meter i fritt fall!  Og nok en gang kjente jeg hvor utrolig sliten man blir, ved fysisk arbeid i slike høyder. På min kommende sykkeltur skal jeg sykle opp til 4882 m.o.h., og jeg er spendt og litt bekymret på hvordan det vil gå!

Lite luft 4696 m.o.h.! Men gøy å nå toppen på vulkanen Pichincha!

Jubel på toppen hører med!

Nå er det kun 5 dager til sykkelturen, The Andes Trail 2014 starter 1. august. Å sykle Sør-Amerika på langs har lenge vært en drøm for meg, så nå skal det bli godt å komme i gang! Vil komme med mer informasjon og orientering om denne lange sykkelturen på neste blogginnlegg!

Treningstur til ekvator! Forhjul i nord og bakhjul i sør!