Jeg ankom Patna etter en grei dag på 80 km. fra Muzaffarpur. Like før ankomsten måtte vi krysse en bru over Ganges på 5,7 km., som visstnok skal være den lengste brua i verden, som krysser en elv.

Hotellet hadde jeg funnet i Lonely Planet, hvor det sto at det skulle ha wi-fi, noe som ikke stemte! Virker som det er få hoteller med tilgang på Internett, og enda færre med wi-fi. Etter noen dager i India, begynner jeg å få dreisen på sykling i by, mens Torgeir er et råskinn, som fort har funnet rytmen i trafikken, så jeg må henge på for ikke å miste han av syne! Poenget er å være klar og bestemt i dine valg i trafikken, så stopper alt som kommer bakfra, og alle andre forstår hvor du vil. Til nå har dette gått som en lek!

Hotell City Center i Patna

Det blir fort en fast døgnrytme og fastlagte rutiner på slike lange sykkelturer. For å få brukt dagslyset og komme frem til neste bestemmelsessted innen mørket faller på, er det smart å komme tidlig avgårde. Derfor står vi opp i 6-tiden til morgenstell og pakking av sykkelveskene, før frokost kl. 7. Vårt mål har vært å komme seg på sykkelen og i arbeid i 8-tiden, slik at vi har 8-9 timer disponible til å få gjort unna dagens etappe og til å finne oss et overnattingssted, da vi ikke har med noen telt. Det er lagt inn flexitid, men vi bør ha kommet oss avgårde innen kl. 08.30! Til nå har vi vært fremme i 13 – 14-tiden, som er fint, da vi kan orientere oss på stedet før det blir for mørkt. Alle hoteller har ikke varm dusj, men man får en bøtte med varmt vann inn på badet, og det går greit. Er det en Internett-cafe eller som de kaller det her Cyber cafe i nærheten, kan det hende jeg stikker innom. Middag spiser vi 18 – 19-tiden, og det gjelder å få den ikke for sterk krydret, slik at det blir mulig å spise den. Kveldstiden går med til å lese seg opp på neste sted i Lonely Planet og for å finne hotell på neste stopp, granske kart, lese bøker, skrive blogg, og så er det mulig å se på tv, som jeg ikke gjør, da jeg fremdeles er litt svak på hindi. Torgeir er en tv-slave, og har fått med seg mange godbiter, f.eks. VM-finalen i landhockey!

Vi har lagt det opp slik at vi sykler 3 eller 4 dager, før vi tar en hviledag, som vi oftest legger til store byer og kjente steder, som f.eks. Patna, Varanasi, Agra med Taj Mahal. Jaipur, Udaipur og Mumbai.

Mye reklame for utdannelse i India, men hvem har råd til det?

 Jeg liker å ta med en spasertur på stedet, med en gang etter jeg har dusjet, for å titte rundt og glane litt! Jeg synes det også er godt å få gått litt, når legger og lår har fått kjørt seg i 5 – 10 mil på dagens etappe. Foruten mat, er drivstoffet jeg går på mens jeg sykler, sjokolade, kjeks, brus og vann, så det gjelder å finne salgssteder med dette, for å få bunkret opp drivstoff til neste etappe.

På hviledagen i Patna ville Torgeir bli i byen, mens jeg hadde lyst å reise til Bodhgaya, stedet hvor buddhismen oppsto.

11 millioner passasjerer kjører tog hver måned i India. Men når går de?

Mye stygt man kan si om NSB, men de er punktlige og det er lett å få informasjon om når togene går. Da er det noe annet med Indian Railways, hvor ingen vet når togene går, og om de går! Etter å ha virret rundt på jernbanestasjonen i 6.30-tiden en stund, ga jeg opp og spurte om det fantes en busstasjon noe sted. En gutt ville sykle meg dit på sin rickshaw, så jeg kastet meg på. Etter et par km. var vi fremme på busstasjonen, som var et stort jorde med mange busser, men jeg ble litt paff da jeg så bussen!

Ble litt skeptisk til å kjøre 10 mil med denne bussen!

Etter litt rasjonell tenkning kom jeg frem til at det høyst sannsynlig er farligere å sykle på indiske veier, enn å kjøre rutebuss, så jeg kjøpte billett og gikk om bord. Prisen på bussbilletten, for en distanse på 100 km., var kr, 7,-! Jeg lærte mye om trafikkulturen i India på bussturen, som ikke er så verst! Langs veiene er det gående, syklende, sykkel-rickshawer, motor-rickshawer, biler, busser og lastebiler. Det er relativt få privatbiler, og husker jeg rett er det 25 kjøretøyer pr. 1000 innbygger i India, hvor sikkert lastebiler og busser er tatt med. Men til min store forbauselse, så er det faktisk et system i kjøremønstrene og alle tar hensyn til hverandre, selv om noen få er litt gale i hue! Turen til Bodhgaya, som altså var på 100 km., tok drøye 3 timer, som forteller noe om både bussen og veiforholdene. Før hver landsby er det fartsdumper, så når man har satt seg nest bakerst i bussen, blir man hivd opp i taket ved passering, da fjæringen har sett bedre dager! Sett fra en syklist side er det en stor fordel at trafikken går såpass tregt, så har jeg bedre kontroll på trafikken som kommer bakfra.

Mahabodhi Tempel i Bodhgaya, syd i Biharprovinsen i India.

Trygt fremme i Bodhgaya fikk jeg se Mahabodhi Tempel, som er stedet hvor Siddhartha Gautama ble opplyst (enlightenment) under et bodhitre for 2600 år siden, og ble spirituelle leder og  grunnlegger av buddhismen. Som den sterk troende ateist, er jeg litt svak i buddhisme, men mener å ha fått med et par sympatiske trekk ved religionen eller filosofien, mange liker å kalle læren. Buddha var mot kastesystemet og mente alle var like for loven, samt at han avskrev alle metafysiske guder. På meg kan det virke som om Buddha himself, har blitt en gud for mange. Var det meningen da? Flere fagfolk sammenligner buddhisme med kognitiv terapi, hvor ord, tanker og refleksjoner (meditasjon?), skal gi mening i tilværelsen.

Dessverre var det forbudt å ta bilder inne på tempelområdet, og man måtte deportere mobil og kamera, før man gikk inn.

Mulig å kjøpe blomster for å hedre Buddha.

Analyse av Bollywood filmer!

Jeg hadde aldri i mitt liv sett en eneste Bollywood film, før jeg dro til India. Mitt grunnlag for denne analysen er 3 filmer sett fra nest siste rad på en liten lokalbuss på kvelden fra Gaya til Patna, på en liten tv-skjerm der fremme, over sjåføren. Ettersom det var kveld, var det mørkt ute, som gjorde bildene skarpe. Turen var på 10 mil og tok drøye 3 timer, som forteller noe om både bussen og veiforholdene. Så over til analysen.

Det dreier seg alltid om Han og Hun. Han er en flott mørk høyreist storsjarmør, med mange timer på Elixia, hvor Han har pumpet mye jern. Hun er en mørk skjønnhet, som kan både danse og synge, samtidig. Noe usikker på om det er Hun som ser Han først, men jeg tror det motsatte oftest forekommer. Når Han ser Hun, har Han alltid et like uttrykksfullt blikk, som Sylvester Stallone på sitt beste. I hver film er det alltid med Den slemme, som vil både Han og Hun, som samt verden, vondt. Den slemme har alltid bart, og kan ofte stå i nær kontakt med et gjennomkorrupt politi eller militær. Så møtes Han og Hun, og søt musikk oppstår, og det danses og synges av full hals. Men det rare er at fra at det kun var Han og Hun til stede i ett bilde, danser hele landsbyen i det neste, i fargerike kjoler. Men dessverre er alltid Den slemme i nærheten, med onde planer, hvor sjalusi sikkert kan spille en rolle. Den slemme kommer på banen og det blir en haug med slåsscener med Han, hvor Hun og andre medsøstre står og ser på, og kan til nød være til hjelp, ved for eksempel å kaste over en mistet pistol i siste øyeblikk. I slåsscenen vil Han alltid død – ok nesten dø. Når Den slemme er i ferd med å antaste Hun på det groveste, våkner den nesten døde, altså Han opp igjen, og får voldsomme krefter, som jeg er noe usikkert hvor kommer fra. Koreografien i slåsscenen ser ut til å være tatt fra en Walt Disney film på 50-tallet, eller Wam &Vennerød på sitt verste. På mirakuløst vis motstår Han alltid alle fiender, og han kan lett skyte 5 mann bevæpnet med maskingevær, på rekke og rad med en liten pistol på lang avstand.

Han har alltid en trang hvit T-skjorte, som alltid er farget av blod, etter at slåsscene er over og Hun kommer springende inn i Han sine armer. Rett fra blodige slåsscener, skifter bilde til en grønn eng, hvor det alltid er åsrygger bak, hvor igjen hele landsbyen er med, ikledd fargerike kjoler, og hvor alle kan danse i takt. Hun står i sentrum med sin sang og dans, og har alltid en flott kjole og en topp, og alltid bar mage. Han har fått på seg en hvit eller lys skjorte og jeans, og kan synge med på noen strofer. På denne grønne engen blåser det alltid, som kan ses på Hennes blafrende hår, og på Han sin løse skjorte.

Så går det som det måtte gå, Hun får Han og filmen slutter. Til ettertanke etter å ha fulgt nøye med på tre Bollywood filmer på nest bakerste rad på en lokalbuss i delstaten Bihar i India, tror jeg Hun hadde forventet noe mer og går lei av Han sitt tomme blikk, og at Han trener alt for mye på Elixia. Han er heller ikke voksen nok til å ta ut full pappaperm, og Hun vil ha et annet kjønnsrollemønster enn det harmoniske 50-tallet. Så jeg vil tippe at etter ni år tar de ut seperasjon og skilles. Om jeg skal se flere Bollywood filmer, neppe!

Vi forlater Patna og personal på hoteller viser ofte stor interesse for vår sykkeltur rundt India!

Etter Patna har jeg syklet 4 transportetapper til byen Varanasi, via byene Arrah, Buxar og Ghazipur. Ved tettstedet Buxar krysset jeg en bru på 1,5 km., og plutselig ble mye annerledes. Jeg la merke til noe bedre asfalterte veier uten for mange hull, og det virket som om husene var noe bedre bygget, samfunnet bedre organisert, samt at det var færre folk og mindre trafikk. Jeg var kommet til en ny delstat, Uttar Pradesh, med kun sine 200 millioner innbyggere! En mil før Buxar knakk begge skruene, som fester bagasjebrettet til ramma på sykkelen til Torgeir. Heldig har han med seg mekaniker Wedul på ferden, så jeg fikk satt inn en nye skrue.  Problemet var at nå satt det knekte skruer i to skruehull, som ikke er så lette å få ut, selv for mekaniker Wedul. Vel framme i Buxar tok jeg med sykkel ut i gata og spurte meg frem til et sykkelverksted, men havnet på et verksted som mekka lastebiler. Der kunne gutta sine saker, og sveiset fast en duppeditt i skruene, og skrudde de ut. Simsalabim, så var alt i orden! Mekanikeren hadde holdt på en halv times tid, men ville ikke ha penger for jobben.

Må selvfølgelig ha dobbeltrom for sykkelen og meg!

På vei fra Buxar, fikk vi vår første hele dag med regnvær, og ved ankomst Ghazipur så jeg ut som en som har syklet Birken på en regntung dag! Til all lykke var det en varmeovn på rommet, så det var mulig å få tørket en del vått tøy.

Klestørk på hotell i Ghanzipur. Klessnor er viktig å ha med!

I går rullet jeg ganske sliten inn til Varanasi etter 80 km. på en halvgod vei, i relativt kjølig vær. Ikke så lett å finne frem i denne byen, så vi hyret en sykkel-rickshaw til å lose oss til Gamlebyen i Varanasi, som var noen kilometer unna. Vel fremme i Gamlebyen ble det kaotisk med trange smug og mange mennesker, så jeg måtte av og trille sykkelen. Vi fant et hotell med en trang liten veranda med utsikt over Ganges. Av en eller annen grunn var verandaen buret totalt inne, som jeg ikke forsto med en gang, før jeg så at det krydde av apekatter, som sto og glana på meg på en halv meters avstand. Øverst i hotellet er det en restaurant, hvor vi har en flott utsikt over Ganges. I dag og i morgen vil jeg utforske byen.

Apekatter rett utenfor min veranda på hotellet i Varanasi!

Også her i trange smug, er kyr ansatte som søppelspisere!