Et hindutempel og en gigantisk statue av den tamilske poeten Tiruvalluvar rett utenfor Kanyakumari.

Om jeg ikke har kommet til Verdens Ende, for det ligger i Norge, så har jeg kommet til Indias Ende, da jeg har nådd sydspissen av India, hvor byen Kanyakumari ligger. Kanyakumari er et mål for hindupilegrimer, og på selve sørspissen av India står det et hindutempel viet gudinnen Kumari. På to holmer sør for spissen finnes det et moderne hindutempel viet Sri Vivekananda og en gigantisk statue av den tamilske poeten Tiruvalluvar. Køen for å ta båt ut til templet og statuen var enormt lang, da det var helligdag i India, så det ga jeg opp! Store mengder pilegrimer drar også til Sunset point for å se solnedgangen i vest over Det arabiske hav.

Jeg har kommet til delstaten Tamil Nadu ,”Tamilenes land”, som ligger på sørspissen av den indiske halvøy, og er den niende delstaten jeg besøker. Den har et areal på 130 058 km² og en befolkning på 72 millioner, for det meste tamiler, og språket de snakker her heter tamil. Hovedstaden er Chennai (tidligere Madras) med 4,3 mill. innbyggere.

Alltid deilig å nå et mål! Her ved byporten i Kanyakumari etter 4705 km.!

Når jeg legger ut på langtur på sykkel i fremmede land, og jeg tenker da ikke på Sverige og Danmark, er det alltid med en viss fare for at uventede ting skal oppstå! Mine aller viktigste mål på en sykkeltur er å overleve, ikke bli påkjørt eller havne under hjulene til en lastebil og holde meg frisk. Oppfylles disse målene er jeg alltid fornøyd, uansett hvor mange bakker jeg har måtte tråkke oppover, hvor sterk motvinden har vært eller hvor steikende varmt det har vært i sola!

Denne sykkelturen har tatt 99 dager og 4705 km. er syklet fra starten i Katmandu i Nepal 8. januar. Og sykkelturen har ikke gått så veldig raskt fremover! Et poeng med turen har vært å ikke ha det så alt for travelt, men kunne stoppe opp og legge inn en del fridager for å kunne få sett steder og byer i India, og oppleve The Real India! Jeg har syklet gjennom ni delstater fra nord til sør, og har enkelte steder vært ute i bushen eller utenfor allfarvei, hvor ikke så mange blekansikter setter sin fot. I løpet av turen har jeg  fått sett en stor variasjon av landskap, fra høye fjell i Nepal, det ekstremt flate landskapet nord i India, ørken i Rajasthan til en frodig og grønn vegetasjon langs havet lengre syd. Videre har jeg sett variasjonen på folk og deres levesett, boforhold fra palasser til slumstrøk i Mumbai, det religiøst livet, matrettene og en hel haug av templer, moskeer og kirker! På hele turen har jeg gjennomgående møtt hyggelige, smilende, nysgjerrige, undrende og trivelige folk, og har følt meg trygger her enn i Karl Johan på en lørdagskveld!

Etter iherdig bønnfalling ble det is på disse to hjerteknuserne!

I løpet av årets fire første måneder har det vært vekslende vær fra nord til sør i India, hvor de tre første ukene i januar gjennom delstatene Bihar og Uttar Pradesh var kalde og noe fuktige, med morgentåke og litt yr i lufta. Oppe i fjellheimen i Nepal den første dagen på turen, var temperaturen under 0 grader på natta, da det var is på vannpyttene. Så det var godt å komme fra høyden, og ned til den indiske landsbygda 100 m.o.h.! I starten av februar klarnet det opp og de neste 160 milen, gjennom delstatene Rajasthan,  Gujarat og Maharashtra fram til Mumbai, gikk i et svært flatt landskap med et behagelig og vårlig vær, hvor temperaturen var deilig, som en norsk sommer.

Jesus har gjenoppstått og driver med marmor og granitt i Tamil Nadu!

Jeg forlot Mumbai tidlig i mars, og de siste 180 milene fram til endepunktet Kanyakumari foregikk i en noe ubehagelig temperatur, som enkelte dager ble målt til over 50 grader, vel å merke i sola! Noen ganger var luftfuktigheten så høy at man kunne drikke lufta! Det er deilig å ligge under en parasoll på stranda i slik varme, med en god bok, og absolutt ikke sitte på en sykkel! De første 60 milene fra Mumbai til Goa var den fysisk tøffeste delen på hele turen, da jeg måtte klatre opp drøye 5000 høydemetre, ofte på dårlige veier, med den stekende sola hengende over meg. Syd for Goa og nesten helt fram til Kanyakumari flatet landskaper ut, og jeg fikk da bare en ting å klage på, den steikende varmen!

India er et eventyrlig og spennende land å ferdes i, og til og med trafikkulturen er det mulig å forstå etter en stund langs veiene! Det er mulig å bli litt irritert på rickshawene eller mopedister, som brått stopper opp rett foran meg, så noen friske norske gloser har høylytt blitt servert! Men bussene har vært de man må passe seg mest for, da de kan kjøre som idioter, mens lastebilene har tatt mer hensyn til en langveisfarende syklist fra Norge.

Mange pilgrimer valfarter til Kanyakumari for et bad og for å titte på den vakre solnedgangen over det Indiske havet!

 Med alle mine tekniske duppeditter, er alle data samla inn under turen! Og her kommer en liten oppsummering!

Siden starten i Katmandu 8. januar har jeg brukt 99 dager til å nå sydspissen av India. Heldigvis har jeg ikke måtte sykle alle dagene, og har hatt 35 hviledager, med innlagt sightseeing, bading og øldrikking underveis! En god del hviledager ble lagt inn i delstaten Goa, og det var svært hyggelig å møte bekjente fra Norge med Ruth nord i Goa og Maria syd i Goa! På de 64 syklende dagene har jeg vært å se langs de indiske veier sånn ca. 6 timer om dagen, og har sittet på sykkelsetet i 4 timer hver dag. Såldes har jeg sittet på sykkelseter i ca. 250 timer. Og skal jeg tro på min computer, har jeg svidd av 222 000 kalorier på de timene! Fremdriften har variert etter topografi og vindretning, men i snitt har jeg holdt ca. 19 km/t. I de strøk av India jeg har ferdes i har det for det meste vært padde flatt, med unntak av strøket mellom Mumbai og Goa. Totalt har jeg syklet opp 13 400 høydemetre, som ikke er så mye på en så lang tur. Temperaturen har som tidligere nevnt vært en smule høy syd for Mumbai! Siste dag jeg målte under 40 grader i sola var 5. mars, og siden har det til tider vært ubehagelig varmt, med stort sett 40-50 grader der jeg har oppholdt meg, langs landeveien i India!

Med over 40 grader i skyggen er det godt sykkelturen er over for denne gang!

Det ble ikke India rundt denne gangen, men har syklet store deler av India på tvers, og en god del av India på langs. Jeg har lært at skal man sykle en lengre tur i India bør man starte i oktober/november, rett etter at monsunen har gitt seg, og gi seg inne mars måned dukker opp, så fremt man har tenkt seg syd for Mumbai.

De delstaten jeg har de beste minnene og opplevelser fra er ørkenstaten Rajasthan, med sine flotte severdigheter i Jaipur og Udaipur. Videre var det flott i Goa, med sine fine strender og dens historiske fortid. Men jeg vil fremheve Kerala, som den mest spennende delstaten, med alle dens elver, innsjøer og kanaler, samt de tidligere koloniale byene, Kochi og Alleppey. Staten har også mange flotte strender. Men selvfølgelig må jeg ikke glemme byen Varanasi, som er en interessant hellig by og den vakre monumentale bygningen Taj Mahal i Agra. Disse stedene ligger i delstaten Uttar Pradesh.

Jeg er alltid fornøyd og tilfreds ved å komme trygt fram til et mål, og at turen har blitt gjennomført uten de største farer eller problemer. Siden starten på mine lengre sykkelturer utenlands i 2008 har jeg nå syklet 33 200 km., og enda ikke blitt påkjørt eller havnet i grøfta! Ikke dårlig det! Guinness rekordboks definisjon på å sykle jorda rundt, er satt til 29 000 km., så den distansen har jeg passert på denne turen!

Fast tradisjon å løfte sykkel over hode ved et endemål! Neste løft blir forhåpentligvis i Ushuaia, Sør-Amerikas sydligste by, etter å ha krysset kontinenetet fra nord til sør høsten 2014!

I går tok jeg en lokalbuss 25 mil fra Kanyakumari til byen Madurai, og målte 41,9 grader i skyggen. Så jeg har innsett at det var nok på tide å gi seg med syklingen i India, for denne gang! I dag reiser jeg videre mot den lille kolonien Trankebar, som stormakten (!) Danmark-Norge besatte i 1620, og beit seg fast i 225 år fram til 1845. I byen skal det være et museum og på stranda ligger et dansk fort som må utforskes!

Alt for varmt på bussen i India! I dag har jeg leid meg bil med sjåfør!