Våknet mandag med litt uro over hva som ville møte meg av utfordringer i form av lange bratte bakker! La i vei fra byen Wels i et vakkert høstvær. Jeg begynner snart å bli bortskjemt med godvær, og kan ikke huske sist jeg hadde regn.
Valget i dag var riksvei 138, som var bedre enn 137, med mye mindre trafikk og med en bred skulder på veien, tilrettelagt for syklister!
Definisjon på hva som er Alpene er jeg noe usikker på. Men skulle tro jeg var i Alpene, da fjelltopper over 2000 meter, kranset rundt meg! Men jeg hadde valgt denne mer østlige ruta, da jeg skulle til Graz og ville ikke rote meg bort i ekstreme fjellpass lengre vest, på godt over 1000 meter! Et poeng er jo at motorveiene stuper inn i lange tunneler, mens syklister må klatre over fjell!
Det var en jevn flat stigning de første 7 mila, og ved byen Windischgarsten var jeg kommet 600 m.o.h. Når veien på et kart begynner å slå krøller på seg, er det et faresignal! Men det var ikke så ille, kun 350 høydemeter på 3-4 km., men bratt var det! Rekorden fra Dovre står enda, da jeg kun kom opp til 945 m.o.h.!
Men litt tidligere på dagen ble nok en fartsrekord satt. Den brede og flotte riksvei 138 stupte plutselig utfor i 11 % helning! Da var det bare å stramme reima til hjelmen og la det stå til! Ny rekord ble det på 74,8 km/t. Nå går jeg for 80 i neste bratte bakke! Min drøm har alltid vært 100 km/t på sykkel! Men det er kanskje best på racer uten 25 kg. bagasje?
Hadde en plan om å nå byen Trieben, men rakk bare å komme til Rottenmanns, da mørket kom sigende. På tirdag måtte jeg stå opp grytidlig og komme med av gårde før kl. 08, da det var over 140 km. inn til Graz. I Graz venter en venn jeg syklet sammen med til Beijing i fjor. Han vil møte meg 30 km. utenfor byen, og lose meg trygt inn i den. Det skal bli svært godt med en hviledag der etter 60 mil på 5 dager!