Delstaten Kerala blir kalt ”Guds eget land”, der det ligger i et frodig landskap syd på vestkysten mot Indiahavet. I Kerala er det overflod på bananer, mango, kokosnøtter og fisk, og delstaten scorer høyt på levekårsindikatorer som helse, inntekt, leseferdighet, levealder og er vurdert som den minst korrupte staten i India. Selv uten noe særlig utbygget industri, ligger staten på topp på Indias Human Development Index (HDI), med en bedre velstand og økonomi. Nå tror ikke jeg at gud har hatt så mye å gjøre med Keralas relative rikdom, men man kan si de har vært heldige fra naturens side, hvor avlinger sikkert kan høstes 2-3 ganger i året, da det er grøderikt med gode vanningsmuligheter.
Men det er helt åpenbart at gud er til stede for mange! Blant alle de hinduistiske templene, så jeg nord for Kochi mange moskeer, og hørt det bli kalt inn til bønn, hvor Allahu akbar ljomet fra høyttalere i minaret. Syd for Kochi var det tett i tett med kirker, og da katolske, med jomfru Maria og hele bøtteballetten. Det er 56% hinduer, 24% muslimer og 19% kristne i Kerala, og det virker å gå helt greit, da Kerala har et rykte på seg for å være den mest tolerante delstaten i India. Nå tror jeg at dette også kan henge sammen med utdannelse, hvor de scorer høyest i India.
Jeg har møtt noen unge menn, som er hjemme på ferie, da de bor og jobber i et eller annet oljerikt arabisk land rundt den Persiske Gulfen. En mann jeg snakket med mente at hvert hushold i Kerala har en jobbende i Gulfen, som skaffer inntekt til familien. Så dette kan være en av årsakene til den gode økonomien i delstaten.
Kerala er på mange måter kommet noe lengre i en moderne utvikling enn de fleste steder i India. For første gang i India så jeg en stor L på en bil, hvor det var opplæring i bilkjøring på en kjøreskole. Lurer litt på hvordan man får lappen andre steder i India? I går så jeg noen eldre kvinner og menn øvelseskjøre med moped/scooter på en fotballbane med grus, hvor det med pinner var satt opp en løype de skulle kjøre. Dette virker lovende!
Når det gjelder tilgang på vann, har Kerala store innsjøer og omkring 900 km. med elver og kanaler, hvor disse blir brukt som transportårer, både av folk og varer. Især mellom byene Kochi og Alleppey er det mange kanaler, og området er kjent under navnet Keralas Backwater. Her er det mulig å dra på dagsutflukter med båt eller leie seg en husbåt, og reise rundt i dager eller uker på husbåtferie.
Her et videoklipp: Båttur i Keralas Backwater
Jeg tok en interessant fem timers båttur, og fikk se et moderne mekanisert landbruk, hvor jeg flere steder så traktor og skurtresker i arbeid. Langs kanalene og elvene lever folk sine liv, og barn og eldre kvinner i sari står og fisker med små kjepper som fiskestang, vasker klær og kopper og kar i elva, samt at elva er deres sanitære anlegg hvor man bader og vasker seg. Hvor man går på do er jeg litt usikker på!
Den siste uka har det vært umulig å ikke få med seg at verdens største og lengste valg har begynte. I Kerala, der jeg har vært den denne uka, har det blitt ført en høylytt valgkamp, og valget ble gjennomført 10. april. Det holdes valg i India hvert femte år på nasjonalforsamling, og i år er det med en klar favoritt: Narendra Modi, statsministerkandidaten til det hinduistiske og nasjonalistiske opposisjonspartiet BJP. Etter 10 år ved makta, synes Gandhi-dynastiet å ha utspilt sin rolle ved dette valget. Kongresspartiet med Gandhi-dynastiet er nesten som AP i Norge, hvor de har styrt India i 49 av sine 67 år som uavhengig nasjon siden 1947. Det er vel noen dynastier i AP også?Siste valgdag er 12. mai og resultatet av valget skal være klart 16. mai. Målingene er entydige på at det går mot et maktskifte i verdens største demokrati.
Mye godt å si om delstaten Goa, med sine flotte strender og spennende historie. Men skulle jeg valgt blant de åtte delstatene jeg har vært innom i India, ville jeg reist til Kerala, hvor mange forhold fungerer helt utmerket! Høyst sannsynlig vil du møte flere tiggere i Oslo enn i Kerala, da jeg ikke har møtt en eneste en! Her er de spennende byene Kochi, Alleppey og Trivandrum, med sin interessante koloniale fortid, og det er mulig å leie seg en husbåt på vannveiene i delstaten. Og det er nok av strender her også!
I går kom jeg til landsbyen Neendakara, hvor historien om den norske u-hjelp startet i 1952. Bistanden til fiskeriprosjektet vart i 20 år til 1972, og er blitt mye diskutert den gang og opp til i dag, om dette var et vellykket prosjekt eller ikke. Nå skal ta meg en tur på havna og finne ut av dette!
Nå har jeg igjen kun 16-17 mil før jeg når Indias sydligste by, Kanyakumari!