Seksjon 1 av The Andes Trail er ferdig syklet, hvor jeg har lagt bak meg de første 1500 km., krysset grensa til Peru og har kommet til byen Huanchaco, ved Stillehavet nord i Peru, hvor det er lagt inn to hviledager. Hviledagene kommer godt med, da muskulaturen i beina gjerne setter pris på litt ro og fred nå!
På denne seksjonen er en ny erfaring høstet, om hvordan det er å sykle i lange bratte bakker 3000 meter over havet! Og bakker har det vært nok av, da jeg har syklet opp nesten 20 000 høydemetre på denne første seksjonen, bestående av 16 sykkeldager.
Det er også spesielt å sykle opp en svært lang bakke, som er 1100 høydemetre lang, og hvor det tar et par timer å komme opp! Kan huske at jeg i Norge har syklet opp fra Lysebotn og rett til fjells forbi Kjerag, hvor spenningssøkende folk kaster seg utfor i fallskjerm. Men husker jeg riktig er den bakken kun på 932 høydemetre.
Men jeg har syklet en lengre bakke i 2010, da jeg krysset den Blå Nilsen i Etiopia, hvor vi lå 2400 m.o.h., og rullet ned til Nilen 1000 m.o.h., før vi syklet opp til 2400 igjen! Husker at det tok litt tid, og at det var svært varmt!
Tour de France besto i år av 21 etapper, hvorav 10 var definert som flate, 4 kuperte og 6 klatreetapper med fjell, samt en tempoetappe. The Andes Trail 2014 startet med 10 klatreetapper i fjell på rad etter den relativt lette åpningsdagen tur/retur ekvator. Det er mulig å bli litt sliten i låra når man får sin daglige dose med høydemetrene i fjellene, dag etter dag – og programmet var 1979, 1052, 1817, 2471, 2273 og 1417 høydemetre i den bratteste perioden på 6 dager! Deretter avsluttet vi med 2 kuperte og 3 flate dager til Stillehavskysten i Peru. Og jeg vil anta at vi har klatret mer enn hele Tour de France på de 11 første dagene!
Må innrømme at syklister i Tour de France holder en noe høyere hastighet enn Team Norway i Ecuador, men til vårt forsvar sykler vi på tyngre terrengsykler med grovere dekk med litt bagasje på sykkelen, og mangler hjelperyttere! Nåvel nå består Team Norway av tre sykkelryttere, som støtter hverandre i tunge stunder med uttalelser som: ”Ikke rart du ruller fort nedover, så feit som du er!”
Siden starten i Quito er Team Norway blitt kjent for sine hyppigere pauser, til kaffe, cola og fotografering, og har en tendens til å komme sist frem til hotellet. En av årsakene til at vi kommer sist inn, er at en håndfull syklister sitter på lastebilen frem til lunsj og sykler kun halv dag derfra, da de er slitne etter for mye sykling i fjellene i Ecuador. Som nevnt i forrige innlegg, fortsetter noen å være syke med mageproblemer og oppkast, slik at kun 15 syklister av totalt 34 har syklet hele distansen fra starten i Quito. Jeg håper jeg fortsette å holde meg frisk, og skal være alvorlig syk før jeg går på trucken!
Bor man på hotell ved havet, så går veien dessverre kun en vei – oppover. I morgen braker det løs, og jeg skal bort fra havet og til fjells igjen, og vil ikke se havet før jeg ankommer Patagonia i desember måned! The Andes Trail fornekter seg ikke, og vi vil være oppe på 3000 m.o.h. om 4 dager, hvor det legges inn en hviledag i byen Huaraz, før vi skal passere denne turens høyeste punkt 4882 m.o.h. to dager senere. Håper inderlig at opphold i store høyder den siste måneden, samt mye sykling de siste ukene vil hjelpe meg på denne høyden over havet!