Det danske fortet Dansborg i Trankebar ble bygget i 1620!

I 1618 sendte den danske kongen Christian IV skip østover for å grunnlegge en koloni i Asia. På denne tiden var Norge underlagt dansk administrasjon, og således tilhørte kongedømme Danmark-Norge helt fram til 1814. På 1600-tallet opprettet enhver nasjon med maritime ambisjoner et østindisk kompani, for å konkurrerte om de edle varene i Østen, så som krydder, silke og elfenben. Christan IV hadde gjort en avtale med en fyrste på Ceylon (Sri Lanka), via en nederlandsk mellommann, om at det skulle være mulig å anlegge en koloni der. I 1618 ble det sendt ut en fortropp med skipet Øresund, for å sjekke forholdene på Ceylon. Men ved ankomsten tørnet sjømennene sammen med portugiserne, en veletablert kolonimakt i området. Portugiserne hadde deretter senket Øresund, drept besetningen og satt deres hoder på staker langs kysten! Kun kapteinen Roland Crappe og noen få sjømenn ble skånet og ble overlevert til fyrsten Ragunatha av Tanjore på østkysten av India. Jeg vil anta at fyrsten av Tanjore må ha hatt litt av et spetakkel på hjemmebane, da han hadde 465 koner!

Det var et museum på fortet, pris kr. 5,-!

Et halvt år etter fortroppen var sendt ut, fremdeles i 1618, legger den 24 år gamle admiral Ove Gjedde ut på den datidens dyreste danske ekspedisjonen fra Københavns, fremdeles med målet om å anlegge en koloni i Ceylon, Danmarks første koloni. På reisen dør halvparten av den 500 manns store besetningen, de fleste av skjørbuk. Ved ankomst Ceylon 18. mai 1620 fikk man vite om fortroppens skjebne, og det viste seg at den inngåtte avtalen med den lokal fyrsten var ren bløff!

Oppstillingsplassen på det danske fortet i Trankebar!

I mellomtiden hadde kapteinen Roland Crappe blitt kompis med fyrsten av Tanjore, og hadde blitt lovet en koloni i India, ved fiskerlandsbyen Tharangambadi, som sikkert ble for vanskelig å uttale på dansk, så de omdøpte stedet til Trankebar! Admiral Ove Gjedde fant kapteinen Roland Crappe igjen på østkysten av India, og en kontrakt om en koloni i Trankebar ble underskrevet. Umiddelbart beordrede Ove Gjedde en festningen oppført ved kysten, og danskene setter i gang med å bygger et fort på stranden. Og hva er mer naturlig enn å kalle fortet Dansborg, selv om det ligger 8 måneders båtreise fra Danmark? Deretter kjøpte Ove Gjedde en last krydderier for pantsatte kanoner fra skipene, og efter et år i India satte han atter seil mod København og overlot ansvaret for kolonien til Roland Crappe.

Og så var Danmark-Norge sin første koloni i boks i 1620!

De 225 årene kolonien varte var faktisk en fredelig tid i Trankebar! Så kanonen ble ikke tatt i bruk!

Fyrsten av Tanjore ser ut som en luring, og var sikkert godt fornøyd med 465 koner!

I danske kilder jeg har lest blir den danske kolonien sett på som en temmelig mislykket koloni. Her noen ord fra en dansk artikkel:

Meningen var, at det skulle
 tjenes penger på den indiske handel, men det ble aldri den gullgruve, som Christian IV hadde drømt om. Tvert imot. En stor del av tiden hutlede den danske koloni seg i gjennom, som  best man kunne. I lange perioder virkede det,
 som om Danmark hadde glemt alt om sin indiske koloni og de danske kolonister.

Hvis danske-norske konger ikke heter Christian eller Frederik, heter de Christan Frederik!

Den lengste avbrytelse av forbindelsen mellom Danmark og Trankebar var på 26 år. Det siste skip fra Danmark
 kom til Trankebar i 1643, og deretter hørte besetningen på fortet ikke fra Danmark før i 1669, da to danske
 skip ankret opp utenfor fortet.

På det tidspunkt vaiet Dannebrog stadig over Trankebar, men det var kun en enkelt dansker tilbake i kolonien.
 Det var kommandanten Eskild Andersen. Alle andre var døde. Eskild Andersen hadde været så lenge i India,
 at han valgte å bli i stedet for at reise hjem.

I underkant av 200 skipsanløp fra Danmark til Trankebar er registrert i perioden 1620 – 1845.

Å komme tilbake til Danmark var ellers det høyeste ønske blant de fleste danskene. Mange kom til India på
 en toårs kontrakt, men det hørte til sjeldenhetene, at de fik lov til at reise hjem igjen efter så kort tid. Det var 
ikke usedvanlig, at de måtte bli 10 år eller enda lengere, hvis de ellers overlevede, for danskene døde
 som fluer av kolera og malaria i det tropiske klima.

Når dansker bosatt i Trankebar ikke hørte fra Danmark på 26 år, måtte de i alle fall ha øl og vin!

Men hva har dette med Norge å gjøre? Ikke så mye, men litt! I den Kongelige Danske (og Norske!) Marine var det flere krigsskip under navnet Norske Løve, som flere ganger seilte til Trankebar. Ett av skipene har også hatt det mindre ærefulle oppdraget med å fraktet slaver for det Danske Øst-India kompaniet i 1682! Det er registret i underkant av 200 skipsanløp i Trankebar i perioden 1620 til 1845, så det er meget sannsynlig at det har vært med en del norske sjøfolk på disse reisene.

Den norske adelsmannen Peter Anker var guvernør i kolonien Trankebar fra 1788 til 1806.

I perioden 1788 – 1806 var den norske adels- og embetsmann, konsul og oberst Peter Anker utnevnt til guvernør av kolonien Trankebar. Ved ankomst til kolonien møtte han straks mange vanskeligheter, da han begynte å opptre strengt overfor de innfødte, og kom fort på kant med misjonærer i området, som ikke anerkjente guvernørens autoritet. Han inngikk også en fordelaktig avtale med Rajaen av Tanjore, mot at den dansk-norske staten skulle hjelpe Rajaen med et større lån. Peter Anker roter det til økonomisk, og måtte få hjelp fra sin enda mer kjente bror Carsten Anker, forretningsmann, embedsmann og politiker, som var eier av både Moss og Eidsvoll Jernverk, samt eier av Eidsvollsbygningen hvor riksforsamlingen var samlet i 1814. Både Peter og Carsten Anker var tilstede på Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814, da det ble besluttet at Norge skulle erklæres uavhengig, og det skulle innkalles til riksforsamling, som også skulle holdet i den ringe kårmannsboligen til Carsten Anker!

Selv om Peter Anker var et surrehode rent økonomisk, må han hatt en god fysikk, som ikke strøyk med av sykdom, samt at det står respekt av å holdt ut i heten på India østkyst i 18 år! I 225 år vaiet det danske flagget Dannebrog over Trankebar. Men med de store tap i Englandskrigene i 1801 og 1807 mistet Danmark forutsetningene for at være en kolonimakt, med svekket økonomi og redusert flåtestyrke, og i 1845 solgte kong Christian 8. kolonien til britene.

Sikkert like greit å selge konkursboet til Englang i 1845!

Det må også nevnes at den store tsunamien 26. desember 2004, traff østkysten av India og gjorde stor materiell skade på hus og båter og at mange døde. Flodbølgen beskrives at den gikk over de høyeste palmene på standen, og 
tsunamiens ødeleggelser nådde opp til 2 km inn i landet ved Trankebar.

Det anslås at noen hundre mistet livet bare i Trankebar, som i dag er en liten fiskerlandsby med 10 000 innbyggere. Totalt mistet 16 500 indere livet i katastrofen, og 380 000 ble husløse. Som vi husker strømmet det til mange internasjonale hjelpeorganisasjoner, og befolkningen i Trankebar har fått hjelp til gjenreising av hus, samt innkjøp av nye fiskebåter og det ble distribuert matvarer over lengre tid, av lokale myndigheter og humanitære organisasjoner.

I herskaplige omgivelser i Trankebar!

Rett ved det danske fortet i Trankebar ligger et fortreffelig hotell, hvor man får følelsen av å gå noen hundre år tilbake og bosette seg i en kolonial herskaplig tilværelse! Her var det deilig å bo, og jeg lurer på om Toppen Beck har vært innom?

Ikke noe hotellrom med nummer her, nei!

Flittige nederlandske studenter på et 3-4 måneders studieopphold, har tatt seg en frihelg i Trankebar!

Da er det på tide å pakke sammen sykkelen og annen bagasje og gjøre seg klar til hjemreisen! Har hørt at det er godt vær med brukbar temperatur på Østlandet, men heldigvis godt under de 35 gradene som er her!