- Ta gjerne kontakt med meg!
- +47 977 04 658
- knut@sykkeleventyr.no
Slovenia og Kroatia!
Hviledag i Graz!
7. oktober 2009Hurra – Middelhavet nådd!
11. oktober 2009
Syklene trygt plassert på verandaen til Thomas!
Torsdag sto Thomas og jeg opp tidlig og hev innpå frokost. Planen var å sykle den flotte sykkelveien Murradweg frem til grensa til Slovenia, og så komme oss i nærheten av byen Celje i løpet av dagen!
Sykler i kort! Her ved kryssing av elva Mur i Østerrike!
Vi satt på sykkelsetet kl. 8.30 og holdt en god fart mot grensa til Slovenia i godværet! Til grensa var det 52 km., som vi gjorde unna på drøye to timer. Veien er flat og følger elva Mur, som renner sydover. Vi kom frem etter 130 km. til byen Sentjur, svært fornøyde med lengden på dagens etappe og tok inn på et Gasthof.
Dette er bratt for syklister med mye bagasje!
Når du planlegger sykkeltur i Slovenia og Kroatia, bør man være varsom med valg av rute! At Slovenia er et svært kupert land har jeg hørt rykter om, men det får da være grenser på helningsgrad på veiene! Det skulle vært forbudt med 14 % til 16 % helning på veiene, og dette vil jeg ta opp i EU! Over 12 % må jeg reise meg opp og stå, for å komme opp bakkene!
Stående opp bratte bakker i Slovenia! Men like blid!
Svært kupert på landsbygda i Slovenia og Kroatia!
På fredag gikk første del av dagens etappe fra Sentjur til Lasko. En vei med fryktelige bratte bakker, noe som 2 timer på 20 km. forteller alt om! Men vi kom da til slutt frem til byen Lasko, som ellers er kjent for sitt bryggeri!
Thomas setter pris på en Lasko etter dagens etappe!
Et triks med å finne den minst skumle og bratte veien, er å se etter veier langs elver og langs jernbanespor. Fra Lasko valgte vi å ligge på hovedveien sydover en stund, før vi svingte av med retning Trebnje, hvor det gikk både elv og jernbane! Kom frem til Trebnje etter 92 km. og slo leir i en villa, hvor vi fikk leid et rom.
Rullende på vei mot VM i fotball i Sør - Afrika 2010!
Lørdag morgen måtte vi stå opp svært tidlig for å gjøre et forsøk på å nå Rijeka og Middelhavet. Det er en distanse på 130 km. med en god del bakker. Det var meldt noe regn, ganske uvanlig for meg på denne turen, som ikke har fått en regndråpe i hue siden nordafor Oslo!
Etter 78 km. og en god del bakkeklatring nådde vi grensa til Kroatia, og tok en matpause. Ikke uten grunn, da vi visste at på den andre siden av grensen ville en 10 km. lang bakke begynne, og bringe oss opp til 750 m.o.h. En km. inne på kroatisk territorium begynte det og regn. Ikke så mye i starten, men mer etter hvert. Nå gjør det ikke så mye med regnvær, når du sitter i en 10 km. lang motbakke. Man blir søkkende blaut uansett, da man svetter som en proffbokser i ringen!
Drømmen om Middelhavet må nok vente i en dag, da vi ikke kom lenger enn til byen Delnice etter 92 km., slitne etter 1340 klatremeter i bakker og svært våte. Da et hotell lå ved veien, var det ikke tvil – der ville vi gjerne bo. Jeg har også fått levert alle mine stinkende klær til vasking! Herlig!
