Utsikt over Mor Ganges i Varanasi fra hotelltaket

Varanasi er en av hinduismens syv hellige byene. Ved ankomst til byen, som har en befolkning på 1,2 mill., virket det noe kaotisk å finne frem til Gamlebyen, så vi hyret en sykkel-rickshaw, som syklet i front i 3-4 km., til vi ankom Gamlebyen. Der dukket det opp en annen fyr, som ville hjelpe oss til å finne vårt hotell, som jeg hadde plukket ut fra Lonely Planet. Vi fikk litt sjokk, da vi ble loset inn i Gamlebyen, som består av trange smug, hvor det enkelte steder er under en meter mellom veggene. Det ble litt trangt å trille sykkelen enkelte steder, særlig når man møter på flere store kuer i smugene!

Jeg tror bygutten Torgeir har litt kuskrekk!

Nesten fremme ved vårt hotell, ser vi noen folk med et europeisk utseende, hvor Torgeir utbryter, så de hører det tydelig: ”Se, der er det tre blekansikter”, hvor vi spør: Where are you from? Og svaret kom fort: Norge!

Fargerik promenade langs Ganges i Varanasi.

I smugene stinker det helt forferdig av mye søppel, ekskrementer fra dyr og urin fra mennesker. Hele Gamlebyen stinket som et urinal, da den mannlige delen av den indiske befolkning hele tiden pisser på veggene i Gamlebyen. Selv Torgeir, som påberoper seg dårlig luktesans, mente det stinket noe helt grusomt!

Apekatter rett utenfor verandaen på hotellet!

Vårt hotell var fullbooket, så vi ble fulgt til et annet like ved, som hadde en fin restaurant på taket, med en flott utsikt over den hellige elva, Mor Ganges. Hvert rom hadde en liten balkong, hvor hele balkongen var forseglet med gitter. Man forsto ikke årsaken, før man tittet seg rundt og så apekatter over alt. I løpet av neste dag kom et par kinesere og slo seg ned på naborommet. De kan ikke ha fått med seg advarslene som var satt opp på veggene på hotellrommet, da de lot døren ut til balkong, samt en luke i gitteret stå åpent, for så å forlate rommet. Etter kort tid var det 8-10 apekatter som romsterte inne på dere hotellrom! For å få bort apene, bråket vi mye og kastet vi vann på dem fra min balkong! Da kineserne hadde tatt med seg nøklene til rommet, var det en ansatt som krabbet ut fra min balkong, og fikk stengt naboens gittervindu med en lang stokk.

Millioner av indere valfarter til Varanasi for å bade i det hellige vannet i elva, som er en symbolsk handling, hvor man vasker bort alle synder man har begått gjennom livet. Ærlig talt er det neppe noe annet man vasker bort, da elva er ekstremt forurenset og skitten, da elva har rent noen hundre mil fra nord, og passert flere hundre landsbyer, på sin ferd mot Varanasi. Mor Ganges blir brukt til det meste, tøyvask, toalett, bading og vasking av kropper, søppeltømming og en del fabrikker slipper ut dritten de vil bli kvitt i elva.

Vasking av klær i Mor Ganges

Torgeir inspiserer klestørken ved Ganges!

Foruten å vaske bort sine synder i Ganges, er det en annen årsak til at folk kommer til Varanasi. Varanasi er et særlig lovende sted å dø, for trekker man sitt siste pust her, er det mulig man blir frigjort fra syklusen mellom liv og død. Denne frigjøringen fra gjenfødelse som blir utlovet kalles moksha innen hinduisk religion eller tradisjon. Således kommer en del indere hit på sine gamle dager, for å dø – og bli kremert her.

Riktig mengde ved blir veid og kjøpt før kremering.

Det hender også at lik komme flytende nedover elva! Har man ikke råd til ved til kremering, kan døde bli lagt på elva med en brennende kullbit i munnen, og man flyter nedover elva, skriver Torbjørn Færøvik i sin gode bok om India. At liket blir spist opp av hunder og fugler ved Ganges sine sandbanker, er en smule fremmed (og ekkelt) for oss nordboere.

Kremering ved Mor Ganges i Varanasi

Det er noe spesielt for et sart blekansikt å spasere langs Ganges og oppleve kveldskremering! Kremeringen foregår på en del steder langs Ganges døgnet rundt, da flere hundre skal kremeres hver dag. Det kunne henge en røyklukt over vårt hotell, avhengig av vindretningen, da den ene kremeringsplassen var rett ved oss, kun 200 meter unna i luftlinje. Må innrømme at det føltes litt spesielt.

Mange pilgrimmer vil ut på Ganges i båt.

Langs Mor Ganges blir det også holdt religiøse seremonier på kveldstid, som overværes av mange troende og spesielt interesserte turister. Vi leide oss en båt på kveldstid, så vi fikk se seremonien fra elva.

Torgeir klar for en tur på Mor Ganges.

Som den sterk troende ateist, er jeg fremdeles svak i hinduisme, men har fått med at den har en haug av guder, hvor Brahman, Brama, Krishna, Vishnu, Shiva, Shakti, Laksimi, Sarawati og Ganesh, pluss noen tusen guder til, tilbedes med blant annet mat, penger, klær og bønner. Etter noe lesing om hinduisme i Lonely Planet, må jeg innrømme at jeg ikke forstår så veldig mye av denne religionen, da det blir alt for mye å holde styr på!

Religiøse seremonier blir holdt ved Ganges bredder.

Hinduistiske seremonier sett fra landsiden.

I Varanasi var Torgeir blitt syk og litt skral i kroppen, men har prøvd å søke nye krefter med to hviledager. På vår videre ferd mot Agra har vi, via byene Jaunpur og Pratappbarh, kommet til byen Rae Bareli, hvor vi har lagt inn en hviledag, da vi begge er slitne etter to lange etapper på 96 og 97 km. på rufsete veier. Videre har vi beregnet 5 dager på sykkelen, pluss at vi legger inn en hviledag, før vi ankommer Agra fredag 31. januar. Det positive er at fra Kanpur på mandag vil vi komme inn på motorveien, hvor vi forhåpentligvis vil rulle litt fortere.

Thanks for your visit to holy city Varanasi